De får på den måten adgang til å komme med merknader/protester før tiltaket blir påbegynt. For tiltak som du selv kan søke kommunen om tillatelse til, er det du som tiltakshaver (byggherre) som sørger for nabovarsel. For tiltak som krever at du engasjerer et firma (kalt ansvarlig søker), er det firmaet som sørger for nabovarsel.
Hvis naboeiendommen er et sameie eller et borettslag, er det normalt tilstrekkelig at styret får nabovarsel. Dersom du skal søke om å rive, må de som eventuelt har pant eller andre heftelser i eiendommen, også varsles. Naboene må få beskjed om at eventuelle merknader må være kommet til deg eller firmaet innen en frist på minst to uker etter at nabovarselet er kommet fram og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Varselet har normalt "kommet fram" når det er levert til mottakerens postkasse e.l. Nabovarselet er gyldig i ett år. Søker du først etter det, må du nabovarsle på nytt.
Kommunen kan frita deg for varsling eller utvide varslingsplikten, avhengig av tiltaket.
Krav til nabovarsel
Nabovarselet skal inneholde så omfattende opplysninger at naboer eller gjenboere (eventuelt også andre) kan vurdere om tiltaket berører deres interesser. Det skal framgå om tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i plan- og bygningsloven. Hvis tiltaket du søker om medfører en endret bruk, må nabovarselet opplyse om den tidligere bruken. Varslingen må være gjennomført før søknaden sendes.
Dette kan gjøres på flere måter:
- Sende digitalt via kommunens nettbutikk for eiendomsinformasjon
- Naboen kvitterer direkte på varselet
- Du sender varselet til naboen i rekommandert sending og får en kvittering fra Posten
Vedlegg til nabovarsel
- Tegninger
- Situasjonskart
- Eventuelt søknad om dispensasjon med begrunnelse hvis dette er aktuelt.
- Andre opplysninger som kan berøre naboens/gjenboerens interesser