Hvorfor en mer kompakt tettstedsutvikling?

Ås sentrum har fått en oppblomstring av butikker og serveringssteder de siste årene. Likevel domineres sentrumshandelen fortsatt av matvarehandel, og de fleste som bruker sentrum er lokale kunder. En høyere andel boliger, og arbeidsplasser sentralt, vil gjøre det mulig å videreutvikle Ås sentrum til å få et fullverdig handels- og servicetilbud der folk får dekket sine daglige gjøremål. Flere folk gjør sentrum mer attraktiv for handels- og servicenæringene, og gir et bedre kollektivtilbud.

Et større utvalg av lokale tilbud gir kortere avstand og bedre tilgjengelighet til daglige gjøremål, også for de som bor litt utenfor sentrumskjernen.

Flere kan dermed gå og sykle til daglige gjøremål, og bruke mindre tid på transport i hverdagen.

Tetthet og god arealplanlegging gjør det lettere å velge en sunn, aktiv og miljøvennlig livsstil, fordi det reduserer avhengigheten av motorisert transport.

Vi kan spare grønne arealer i resten av kommunen ved å konsentrere veksten. Noe landbruksareal vil kunne gå med til utbygging i sentrumsområdet, men høyere tetthet i utbyggingen, kombinert med sterkere vern utenfor sentrum, gjør at det totalt sett bygges ned mindre matjord og naturverdier.

Vi har behov for ulike bomiljøer for å dekke ulike ønsker om boligtyper, tilgang på tjenester, natur, oppvekstmiljø med mer. I dag er det lite samsvar mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet i Ås. Rundt 68 prosent av alle boliger i Ås er eneboliger og småhus, mens majoriteten av husholdningene (7 av 10) består av bare 1-2 personer. En økende andel eldre og små husholdninger, gir forventninger om at etterspørselen etter leiligheter vil øke i de kommende årene. Vi møter derfor boligbehovet best ved å bygge denne typen boliger.

Det å legge til rette for flere leiligheter skaper også lokale flyttestrømmer som gir barnefamilier tilgang på brukte småhus og eneboliger utenfor sentrum, slik at det blir «påfyll» av barn og unge i hele kommunen.

Kunnskapsintensive bedrifter flytter ofte i retning av høy kompetansetetthet i befolkningen og til fagmiljøer innenfor sine felt. I tillegg er slike bedrifter opptatt av god kommunikasjon, attraktive bomiljøer og tjenester for sine ansatte og tilgjengelighet til urbane kvaliteter. Arbeidet med sentrumsplanen skal legge til rette for næringsarealer, attraktive bomiljøer, gode kollektivforbindelser i regionen og nye møteplasser.

Bor og jobber det flere innenfor et område, gir det grunnlag for å utvikle et bedre transporttilbud for gående, syklende og kollektivreisende.

En større kundemasse vil gi grunnlag for flere togavganger i fremtiden, og for å opprettholde et høyfrekventert busstilbud. Nye utbyggingsområder gjør det mulig å finansiere infrastruktur, som sykkelveier og nye over-/underganger til jernbanen. I tillegg prioriterer statlige og regionale myndigheter støtte til investeringer i infrastruktur i prioriterte vekstområder som Ås sentrum enn i områder med spredt bebyggelse.

Befolkningsvekst fører til økt behov for transport. I 2013 sto veitrafikken for ca 72 prosent av klimagassutslippene i Akershus. I Ås sto veitrafikken for nærmere 89 prosent av klimagassutslippene. En stor andel av utslippene skyldes trafikk på E6 og E18. Lokal trafikk bidrar også til utslippene, særlig langs fylkesveiene 152, 154 og 156, og det er spesielt denne trafikken kommunen kan gjøre noe med.

Fortetting kan bidra til at gjennomsnittlig reiselengde med bil reduseres, fordi det blir kortere reiseavstand mellom målpunkter. I tillegg kan andelen bilreiser reduseres, som følge av at flere kan sykle, gå eller ta alternative transportmidler ved kortere reiseavstander.

Hovedstadsområdet er et integrert bolig- og arbeidsmarked med mye pendling, som i høy grad er rettet mot de større arbeidsplasskonsentrasjonene i Oslo og Akershus vest. Det gir utfordringer i transportsystemet. Det er kø og fulle tog og busser i én retning i rushtiden, og lavt/ujevnt utnyttet kapasitet ellers. Jevnere fordeling av arbeidsplasser, som gir mye pendling, gjør at transportkapasiteten kan utnyttes bedre. For å øke trafikken motstrøms er det i Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus, utpekt 6 regionale byer som bør ta hoveddelen av arbeidsplassveksten. Ås er en av disse, og her bør det tilrettelegges for arbeidsplassintensive virksomheter.

Konsentrasjon av boliger og arbeidsplasser kan gi samfunnsøkonomiske gevinster, blant annet i form av stordriftsfordeler. Det vil si at man ikke må drifte og vedlikeholde så mange sosiale tilbud, fordi flere kan bruke de samme. Tilbudene kan dermed drives mer effektivt og med høyere kvalitet.

Tetthet kan gi produktivitetseffekter, fordi bedrifter i disse områdene har god tilgang på arbeidskraft, felles produksjonsanlegg og leverandører, samt kunnskap som skapes og overføres lokalt. Sjansen for å få tak i en arbeidstaker med de rette kvalifikasjonene er også større når arbeidsmarkedet er større. Rapporten «Den tette byens verdi» (Menon 2017) har samlet tilgjengelig forskning på området, og oppsummerer de mulige økonomiske virkningene av fortetting:

• Kan bety ressursinnsparing til drift og vedlikehold
• Kan øke antall arbeidsplasser og handel
• Kan gi bedre servicetilbud
• Kan gi kostnadsbesparelser i landareal, infrastruktur og energi
• Kan bidra til å redusere de økonomiske kostnadene av reisetid
• Kan bidra til å konsentrere og koble sammen kunnskap og kompetanse som igjen bidrar til produktivitetsgevinster.
• Kan styrke og gi flere bymessig kvaliteter, som fysisk form på bygninger, gater og byrom

En god plan kan skape forutsigbarhet i fortettingen og å unngå at man skaper mer press på offentlige goder og sosiale tilbud, samt negative virkninger av å konsentrere økonomisk aktivitet på ett område.