Hvem er vi

Barne-og ungdomsteamet er et lavterskeltilbud. Det vil si at du kan ta kontakt med oss direkte, uten henvisning fra for eksempel skole eller lege.

Teamet er tverrfaglig sammensatt, og består av familieterapeuter, pedagoger og psykologspesialist.

Vi tilbyr samtaler på telefon, hjemme hos familiene, på turer ute eller i våre kontorer på Ås ungdomsskole.

Who we are

The Child and Adolescent Team has a low threshold. You can contact us directly; you do not need a referral from your doctor or school.

We are an interdisciplinary team with competencies in psychology, family therapy, child development and welfare.

We offer help through the phone, at family’s homes, on walks or at our offices situated at Ås ungdomsskole.

Slik kontakter du oss

Ring barne- og ungdomsteamet på 940 21 410. Telefonen er åpen hverdager fra kl. 12-13:30. SMS leses men besvares ikke, vi ringer opp igjen i telefontiden.

How to contact us

You can call The Child and Adolescent Team on 940 21 410. The line is open Monday-Friday 12-13:30. Text messages to this number will be read but not answered, we will call back instead.

Hvordan kan vi hjelpe?

Teamet ønsker å bidra til å styrke barn, ungdom og foreldres muligheter til å mestre hverdagen når ting er vanskelig. Vi jobber for at de vi møter skal få bedre relasjoner til andre, føle seg tryggere og ha det bedre med gleder og utfordringer de møter i livene sine. Vi prøver å forstå folks utfordringer ut fra deres liv og omstendigheter. Vi tror på menneskets egen kraft og vekst.

Vi kan benytte ulike tilnærminger ved behov som blant annet foreldreveiledning, familieterapi eller gruppetilbud. Ofte samarbeider vi med andre aktuelle instanser, som barnets lærer eller helsesykepleier, for å få et fyldigere bilde og tilby best mulig hjelp. Vi jobber etter modellen Feedback informerte tjenester, det vil si at barnets / familiens tilbakemeldinger innhentes systematisk og at hjelpen tilrettelegges deretter.

How can we help?

The team’s aim is to strengthen children’s, teenagers’ and parents’ ability to cope when life is difficult. We work to strengthen important relationships, confidence and well-being through the ups and downs of life. We seek to understand people’s problems in light of their perspective and context. We believe in people’s strengths and potential for growth.

We use different approaches depending on the particular need, for instance parent counselling, family therapy or group courses. We often team up with people from other relevant services, like the child’s teacher or public health nurse, in order to gain a fuller picture and offer best possible help. We work based on the model Feedback Informed Treatment, which entails systematically asking for feedback from the child / family and tailoring treatment accordingly.

Teamet tilbyr

  • Individuelle samtaler og familiesamtaler
  • Foreldreveiledning
  • Familieterapi
  • COS kurs (circle of security) for foreldre som vil lære om hvordan de kan støtte barns utvikling og behov
  • Foreldrekurs som forebygger emosjonelle og sosiale vansker hos barn og ungdom: Tuning in to toddlers (TOTS; 1-3 år), kids (TIK; 4-12 år) og teens (13-18 år).
  • Foreldreveiledningsprogram for barn 3-12 år med begynnende atferdsvansker / atferdsvansker , TIBIR Foreldrerådgivning og PMTO terapi ( Parent Management Training Oregon)
  • Kognitiv atferdsterapi
  • Samarbeid på tvers av tjenester (kommunale og spesialisttjenesten)

The team offers

  • Individual counselling
  • Parent counselling
  • Family therapy
  • COS courses (circle of security) for parents who want to learn how to support children’s developmental needs
  • Tuning in to Toddlers (TOTS; 1-3 years), Kids (TIK; 4-12 years) and Teens (13-18years); Courses for parents who want to learn how to support their children’s emotional development
  • Parent Management Training Oregon (PMTO) for parents of children 3-12 years with behavioural difficulties.
  • Cognitive Behavioural Therapy

Eksempler på tema

  • Samspillsvansker (f.eks barneoppdragelse, konflikter, søvnproblemer, bleieavvenning)
  • Emosjonelle vansker hos barnet eller ungdommen (f.eks sinne, tristhet, engstelighet og utmattelse)
  • Barnets eller ungdommens følelser og tanker rundt alvorlige hendelser og livskriser (f.eks foreldres samlivsbrudd, overgrep, dødsfall og mobbing)
  • Bekymringer for barnets eller ungdommens utvikling (f.eks sosial fungering, spiseproblemer, rus, selvmordstanker og psykose)
  • Høyt skolefravær (se brosjyre)
  • Gravides vanskelige tanker og følelser i svangerskapet (f.eks angst og depresjon)
  • Foreldres vanskelige tanker og følelser i barseltiden (f.eks angst og depresjon)

Subject examples

  •  
  • Family interaction difficulties (eg. Parenting, conflicts, trouble sleeping, toilet issues)
  • Child’s / teenager’s emotional difficulties (eg. Anger, sadness, anxiety or exhaustion)
  • Child’s / teenagers thoughts and feelings about a crisis or difficult situation (eg. Parents divorce, abuse, death, bullying)
  • Worry about the child’s / teenager’s development (eg social functioning, eating disorders, drugs, suicide ideation, psychosis)
  • Severe school absence
  • Mothers’ difficult thoughts and feelings during pregnancy (eg anxiety, depression)
  • Parents’ difficult thoughts and feelings during maternity (eg anxiety, depression)

Gravide og barseltiden

Graviditet og barsel forventes å være en lykkelig tid. For mange er det ikke slik. I dag vet man at en stor del av gravide opplever stress og uro under graviditeten og den store lykkefølelsen uteblir.

I spebarnstiden kan man føle at barnet er vanskelig å roe, at alt blir et ork og at man har en opplevelse av å ikke få det til eller lykkes som foreldre. Det er heller ikke uvanlig at man har vansker med å knytte seg til eller få den forventede foreldrekjærligheten for barnet. En del opplever også utfordringer i parforholdet, og at dette kan skape så store bekymringer at det gjøre det vanskelig å være den mammaen eller pappaen en ønsker å være.

Noen foreldre har bekymringer rundt barnet sitt i forhold til om det utvikler seg normalt. Det kan i en slik periode være til god hjelp å sette ord på disse tingene.

Vi samarbeider med jordmødre, helsesykepleier og fysioterapeuter i kommunen, og kan være med på å vurdere barnets utvikling. Vi kan hjelpe til med samspillet mellom barn/foreldre, hvis det er utfordrende.

Pregnancy and maternity

Pregnancy and maternity are often expected to be times of happiness. For many parents, this is not the case. We know today that many people experience stress and unease during pregnancy, and the great joy of becoming a parent doesn’t necessarily hit home.

During maternity one can find it difficult to calm the baby, everything can feel enormously tiring and one can feel like one isn’t a good enough parent. It’s not unusual to experience difficulty bonding with the baby, or feeling the motherly / fatherly love one expected to feel for the baby. Many people also experience difficulties with their partner during maternity, and this can create worries that make it hard to be the mother or father one desires to be.

Some parents have worries that their child may not be developing normally. In times like these it can be a good help to talk about these things.

We work together with midwives, public health nurses, physiotherapists in the vicinity, and can help with considering the child’s development. We can also help out with any difficult interactions within the family.

Barn 0-6 år

Tristhet/depresjon hos mor. Over 10 % av alle mødre opplever tristhet eller depresjon etter fødsel utover det som kalles baby blues de første 4-6 ukene. Mange opplever ikke den forventede lykkefølelsen etter å ha fått et barn og noen har også vansker med å knytte seg ti, eller å føle seg glad i barnet sitt.

Mange foreldre ønsker veiledning i forhold til at de opplever at banet har søvnvansker, at barnet er urolig, sint eller spesielt engstelig, vansker med spisesituasjonen eller do-trening. Noen er usikre på om barnet utvikler seg normalt i forhold til det motoriske, språk eller sosialt. Noen kan synes det er vanskelig å forstå hva barnet ønsker.

Children 0-6 years

Mother’s sadness / depression. Over 10% of all mothers experience sadness or depression after birth, after the usual “baby blues” which lasts 4-6 weeks. Many do not experience the joy they expected to feel over becoming a mother, and some also have trouble bonding with or feeling love towards their baby.

Many parents wish for counselling when it comes to their child’s difficulties sleeping, eating or going to the toilet, their child’s uneasiness, anger or anxiety. Some are worried about whether their child is developing well enough in motor skills, language or socially. Some find it hard to know what the child wants.

Barn 3-6 år

Vanlige årsaker til at vi blir kontaktet for barn i denne aldersgruppen er søvnvansker, uro, sinne, atferdsvansker, redsler og sorg. Mange tar også kontakt for å få hjelp til å vurdere om barnets atferd er bekymringsfull.

Children 3-6 years

Normal reasons we are contacted about children in this agegroup are sleep problems, unrest, anger, behavioural problems, anxiety and grief. Many also contact us for help in deciding whether they should worry about the child’s behaviour.

Barn 6-12 år

Aggressivitet/sinne/utfordrende atferd, engstelse/fobier, samspillsvansker, tilpasningsvansker, problemer i forhold til venner eller familie, tristhet, sorg og nedstemthet. I tillegg kommer samlivsbrudd og andre belastninger i familien (f.eks dødsfall og somatisk/psykisk sykdom hos familiemedlem).

Mange tar også kontakt for å få hjelp til å vurdere om barnets atferd er bekymringsfull.

Children 6 - 12 years

Aggression/anger/difficult behaviour, anxiety/fobias, interaction difficulties, difficulties adapting, relational difficulties with friends or family, unhappiness, grief and depression. We also work a lot with stressors in the family system like parents’ separation, death or illness.

Many also contact us for help in deciding whether they should worry about the child’s behaviour.

Ungdom 13-18 år

Vanlige henvendelser for ungdom er tristhet, sorg og nedstemthet, angst/fobier, traumatiske opplevelser, problemer i forhold til venner eller familie.

Vi møter også spørsmål knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet eller andre ting som er vanskelige.

Vi er åpne for alle typer henvendelser, og vårt ønske er at foreldre, ungdommen selv eller andre tar kontakt med oss så tidlig som mulig ved bekymring. Der vi vurderer at det er behov for en annen eller mer omfattende hjelp, kan vi hjelpe med å lose videre til andre hjelpeinstanser.

Adolescents 13-18 years

Normal topics for adolescents are sadness, grief and depression, anxiety or fobias, traumatic experiences and problematic relationships with friends or family.

Some have questions around gender and sexuality, or other things they find difficult.

We are open to all types of issues. Our wish is that parents, teenagers themselves or others contact us as soon as possible when worried about something. If we believe there is need for another type of support than we can give, we can help out contacting the appropriate aid agency.

Andre steder du kan kontakte

  • Helsestasjonen i Ås 0-5 år
  • Helsesykepleier på skolen
  • Helsestasjonen for ungdom og studenter
  • Familievernkontoret i Follo
  • PPS (Psykologisk pedagogisk senter)
  • Barneverntjenesten
  • Krise- og incestsenteret i Follo
  • Follo legevakt
  • BUP Follo akutt
  • Alarmtelefonen for barn og unge 116111.no

Taushetsplikt og journalføring

Vi har taushetsplikt i henhold til Lov om helsepersonell.

Om vi har tillatelse fra deg/dere, kan vi samarbeide med andre, f.eks helsesykepleier, barnehage, skole og øvrige kommunale tjenester, fastlege eller spesialisthelsestjenesten.

Når vi har kontakt med familier skriver vi journal om hva som har blitt snakket om, jobbet med. Journalen tilhører barnet/ungdommen. Fram til et barn er 16 år har foreldre rett til å få vite hva som står i journalen, om de ønsker det. For barn mellom 12 og 16 år skal foreldre ikke få innsyn i opplysninger når barnet har grunner som bør respekteres.