- boligformål
- fritidsformål (fritidsboliger)
- friluftsformål
- næringsvirksomhet
- offentlig virksomhet
- annen virksomhet som tjener et større publikum (idrettsanlegg o.l)
- når adkomstveiene endres
- fradeling av nye tomter og/eller oppføring av nye bygg
- det er vanskelig å finne fram til en adresse.
Stedsnavn og vegnavn
Hvem bestemmer navnet?
Kommunen (ved Hovedutvalg for oppvekst og kultur, HOK) er vedtaksorgan for navn på kommunale veier, tettsteder, boligområder, torg, bydeler og kommunale anlegg.
Fylket er vedtaksorgan for fylkeskommunale veier, anlegg og lignende.
Statens kartverk er vedtaksorgan for andre stedsnavn; dvs. navn på steder, elver, sjøer, fjell og lignende. De gjør også vedtak om navn på vegne av andre statlige etater (Statens vegvesen, Jernbaneverket osv.)
Skrivemåten skal være etter regelverk i lov om stadnamn. Skrivemåten for gårdsnavn og bruksnavn skal i utgangspunktet følge den nedarvede uttalen og ha en vedtatt skriveform.
Varsling og høring
Kommunen har varslings- og høringsansvar i alle navnesaker, også der kommunestyret ikke er vedtaksorgan. Kommunen skal sørge for at alle interessenter som eiere, festere, lokale organisasjoner og statens navnekonsulenter skal uttale seg til navnesaken.
Klage
Det kan klages på skrivemåten, ikke på navnevalget.
Adressenummer
Har du bolignummer H0203, forteller det at leiligheten din ligger i andre hovedetasje og at den er nummer tre fra venstre |
Bolignummer (bruksenhetsnummer)
Eneboliger og rekkehus har lenge hatt sin egen veiadresse, men det er også viktig at leiligheter i flerboligbygg får sin egen adresse. Dette gjør det lettere å finne fram både for ambulansepersonell og andre.
Adressen til leiligheter kalles bolignummer og benyttes der flere boenheter har samme gateadresse, eksempelvis leiligheter i en blokk.
Tildelt bolignummer viser hvor hver enkelt boenhet ligger i bygningen.
For spørsmål knyttet til ditt bolignummer, ta kontakt med geodataavdelingen.
Adressetilleggsnavn
Etter matrikkelforskriften § 54 kan adressetilleggsnavn inngå i den offisielle adressen. Hensikten er å ta vare på bruksnavn av kulturhistorisk verdi. Adressetilleggsnavn vil som regel være knyttet til et gårdsbruk, men kan også knyttes til den offisielle adressen for en kjent institusjon eller bygning.
Retningslinjer for bruk av adressetilleggsnavn:
Adressetilleggsnavnet hentes fra Sentralt stedsnavnregister (SSR). Se faginformasjon SSR.
- Dersom navnet ikke ligger i SSR, må Kartverket kontaktes for innlegging.
- Vedtatte skrivemåter skal benyttes.
- Løse tillegg for retning, størrelse osv., som Østre, Store osv, skal tas med dersom de er en del av bruksnavnet (dvs. gjenfinnes i matrikkelen). De plasseres da foran hovednavnet.
- Tilleggsord som «gård» skal ikke brukes med mindre de er en del av bruksnavnet, eksempel «Solgård».
Se kartverkets retningslinjer for bruk av adressetilleggsnavn.