Barnehager og skoler

Helsevern barnehager, skoler, SFO og dagmamma.

Det finnes også andre godkjenningspliktige virksomheter. Se neste overskrift.

Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet

Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet er bare tillatt utført i lokaler som er godkjente av kommunen i henhold til forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. § 5:

Lokaler som skal benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, skal tilfredsstille kravene i første og annet ledd og være godkjent av kommunen før de tas i bruk. Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet kan bare utøves i godkjent lokale.

Tatovering: Med spiss gjenstand å risse eller stikke i hud for å tilføre farge i hudens dypere lag.
Hulltaking: Gjennomhulling av hud eller slimhinner for innføring av ringer eller stifter (piercing). Dette inkluderer også frisører og andre som bare tilbyr hulltaking i ørene.

Søknadsplikten omfatter også virksomheter som utfører permanent make-up, mikroblading, mikroneedling og injeksjoner med fillere, Botox osv.

Søknadsplikten gjelder både ved etablering, utvidelse, eierskifte, større ominnredninger og andre større endringer av virksomheten. 

Lokalene skal være utformet, innredet og utstyrt på en slik måte at rengjøring, desinfeksjon, sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte, for å forebygge smittsomme sykdommer. Lokalene skal ha innlagt vann og tilstrekkelig antall vaskeservanter.

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas, skal virksomheten etablere et internkontrollsystem. Dette skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten.

Søknad sendes ved å fylle ut et eget søknadsskjema. Nødvendig dokumentasjon vedlegges.

Klager fra publikum

I henhold til forskriftens § 8, er det kommunen som er tilsynsmyndighet for søknadspliktige virksomheter. Klager fra publikum på hygieniske forhold ved virksomheten, kan derfor rettes til Ås kommune, ved Miljørettet helsevern.

Miljøfaktorer

Begrepet «miljørettet helsevern» er definert i folkehelseloven § 8-1 første ledd: «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.»

Listen over miljøfaktorer som kan ha påvirkning på helsen er lang. Nedenfor finner du informasjon om noen av de vanligste faktorene vi støter på i vårt arbeid.

Ås kommune er i stor utvikling, og kommer i årene fremover til å ha høy byggeaktivitet. I forbindelse med bygg- og anleggsfasen sitter utbygger med et ansvar for den helsemessige belastningen på naboer og andre berørte. Dette kan handle om flere forskjellige miljøfaktorer, som lys, vibrasjon, støv, kjemikalieutslipp til luft, vann og grunn, og trafikkfare. Viktigste faktor er imidlertid ofte støy. Ås kommune jobber derfor med å sammenstille en konkret liste med anbefalinger om hvordan utbyggere skal informere naboer om prognose og fremdrift i prosjektene, særlig med tanke på å redusere de negative helsevirkningene av bygg- og anleggsstøy.

Skadedyr

Skadedyr er pattedyr, fugler, insekter og andre levende organismer som kan overføre smittsomme sykdommer, eller forårsake andre sykdommer eller helseproblemer hos mennesker. Skadedyr kan også forårsake materiell skade. Sykdomsfremkallende mikroorganismer (virus, bakterier, sopp med videre) regnes ikke som skadedyr.

Skadedyr kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker via eksempelvis bitt, stikk, kontaktsmitte, eller ved forurensning av matvarer, drikkevann eller badevann. Skadedyr kan også forårsake redusert helse og trivsel på andre måter, inkludert via allergiske reaksjoner.

Skadedyrbekjempelse er regulert av forskrift om skadedyrbekjempelse, og er hjemlet i smittevernloven og folkehelseloven kapittel 3.

Eier og bruker av bygning, innretning eller annet er begge selvstendig ansvarlige for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, eventuelt oppdage og utrydde forekomst av skadedyr. Det må benyttes bekjempelsesmidler og metoder som gir minst mulig skadevirkninger for miljø og helse, samtidig som ønsket virkning oppnås. Både mekaniske innretninger og kjemiske midler kan benyttes, og skal være godkjent til formålet. Enkle bekjempelsesmidler kan kjøpes i dagligvare- eller jernvareforretning, for eksempel muse-/rottefeller, muse-/rottegift eller maurmiddel. Ved større skadedyrproblemer, bør en godkjent skadedyrbekjemper kontaktes.

Kommunen kan pålegge den ansvarlige å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge eller utrydde skadedyr, hvis forekomsten av skadedyr skulle tilsi dette. Dersom pålegget ikke følges, kan kommunen gjennomføre tiltak på den ansvarliges regning.

Folkehelseinstituttet (FHI) har god og oppdatert informasjon om skadedyr på sine nettsider.