Miljørettet helsevern

I henhold til forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal alle fysiske omgivelser hvor en virksomhet driver barnehage, dagmamma, skole eller skolefritidsordning m.m. være godkjent av myndighet for miljørettet helsevern før oppstart. Det skal også søkes før utvidelser eller endringer av virksomheten.

For å gjøre søknadsprosessen enklere og mer forutsigbar for søker, er søknadsprosessen delt i to trinn, med tilhørende søknadsskjemaer:

Trinn 1: Planleggingsfasen

Trinn 2: Ferdige lokaler

Kommunen gjennomfører også tilsyn etter samme regelverk.

Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet er bare tillatt utført i lokaler som er godkjente av kommunen i henhold til forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. § 5:

Lokaler som skal benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, skal tilfredsstille kravene i første og annet ledd og være godkjent av kommunen før de tas i bruk. Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet kan bare utøves i godkjent lokale.

Tatovering: Med spiss gjenstand å risse eller stikke i hud for å tilføre farge i hudens dypere lag.
Hulltaking: Gjennomhulling av hud eller slimhinner for innføring av ringer eller stifter (piercing). Dette inkluderer også frisører og andre som tilbyr hulltaking i ørene.

Søknadsplikten omfatter også virksomheter som utfører permanent make-up, mikroblading, mikroneedling og injeksjoner med fillere, Botox osv.

Søknadsplikten gjelder både ved etablering, utvidelse, eierskifte, større ominnredninger og andre større endringer av virksomheten. 

Lokalene skal være utformet, innredet og utstyrt på en slik måte at rengjøring, desinfeksjon, sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte, for å forebygge smittsomme sykdommer. Lokalene skal ha innlagt vann og tilstrekkelig antall vaskeservanter.

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas, skal virksomheten etablere et internkontrollsystem. Dette skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten.

Søknad sendes ved å fylle ut et eget søknadsskjema. Nødvendig dokumentasjon vedlegges.

Klager fra publikum

I henhold til forskriftens § 8, er det kommunen som er tilsynsmyndighet for søknadspliktige virksomheter. Klager fra publikum på hygieniske forhold ved virksomheten, kan derfor rettes til Ås kommune, ved Miljørettet helsevern.

Krav til frisør- og hudpleievirksomhet omtales i forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv.

Grunnleggende er at alle slike virksomheter skal ha et internkontrollsystem som sikrer at forskriftens krav ivaretas.

Før oppstart, når eksisterende virksomhet skifter eier og ved større ominnredninger har alle slike virksomheter plikt til å melde fra til kommunen om hvilket lokale de benytter. I Ås kommune meldes dette til Miljørettet helsevern.

Melding lokaler

Hva som menes med frisør og hudpleie

Frisørvirksomhet omfatter all behandling og pleie av hår, og inkluderer også barbering og farging av vipper og øyenbryn.

Hudpleievirksomhet er all behandling av hud eller negler med preparater, instrumenter eller apparatur. Dette inkluderer også

• håndpleie (manikyr), fotpleie (pedikyr) og alle slags metoder for hårfjerning, for eksempel voksing og elektrolyse
• solarier
• massasje i form av for eksempel aromaterapi og soneterapi (men ikke massasje som ledd i medisinsk behandling, som omfattes av annet lovverk).

Krav til lokaler

Kravene til lokalene som skal meldes til kommunen før bruk er 

• Lokalene skal være utformet, innredet og utstyrt på en slik måte at rengjøring, desinfeksjon, sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Lokalene skal ha innlagt vann og tilstrekkelig antall vaskeservanter tilpasset virksomhetens art og størrelse.
• Lokalene skal ikke benyttes til annen virksomhet eller aktivitet som kan innebære en hygienisk risiko, og kan heller ikke lånes eller leies ut til slik virksomhet. Innredningen og utstyret skal tilpasses virksomhetenes art og størrelse, samt hvor mange personer som oppholder seg i lokalene.

Klager fra publikum

I henhold til forskriftens § 8, er det kommunen som er tilsynsmyndighet med virksomheter som omfattes av forskriften. Klager fra publikum på hygieniske forhold ved virksomheten, kan derfor rettes til Ås kommune, ved Miljørettet helsevern.

Kommunen skal etter folkehelseloven § 9 første ledd føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Det innebærer blant annet tilsyn og oppfølging av badevannskvaliteten i friluftsbad.

Ås kommunen har en egen nettside om Måling av kvalitet på badevann.

Alle som leier ut bolig i Norge plikter å utføre målinger av radonkonsentrasjonen i utleieboligens inneluft. Kravet gjelder alle utleieboliger, både offentlige og private. Utleie av hybel i tilknytning til egen bolig omfattes også. Leiligheter som ligger fra og med tredje etasje over bakkenivå er vanligvis fritatt fra å måle.

Kravet er lovhjemlet i strålevernforskriften § 6 siste ledd: «Radonreduserende tiltak skal iverksettes i […] boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m³ i slike bygninger og lokaler.»

Leietaker kan kreve dokumentasjon

Utleier skal kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene i boligen er forsvarlige. Denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig både for leietaker og ved et eventuelt tilsyn. Kommunen er tilsynsmyndighet.

Radioaktiv gass

Radon (Rn) er en radioaktiv gass, og som edelgass er den kjemisk meget stabil. Under normale forhold er den fargeløs, luktfri og smaksløs. Det er derfor ikke mulig å vite om boligen har forhøyede nivåer av gassen, uten å utføre målinger.

Gassen er et datterprodukt av uran, som det forekommer mye av i bergartene alunskifer og granitt. Gassen frisettes fra berggrunnen, og kan slik sive inn i bolighus gjennom gulvet. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har basert på bergarter laget et offentlig tilgjengelig kart som viser aktsomhetsområder for radon i forskjellige deler av landet. Dette kan gi en nyttig indikasjon på sjansen for forhøyede radonkonsentrasjoner i et gitt område, men erstatter likevel ikke behovet for å gjøre konkrete målinger i den enkelte bolig.

Det anslås at radon i boliger forårsaker rundt omtrent 400 tilfeller av lungekreft årlig i Norge. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Radon gir særlig forhøyet sykdomsrisiko når høye nivåer av gassen over tid kombineres med røyking.

Tiltaksgrense

Radon skal måles i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april. Målingen skal foregå over et tidsrom på minst to måneder.

Tiltaksgrensen er 100 Bq/m³. Øvre grense er 200 Bq/m³. Dette betyr at dersom det måles radonnivåer høyere enn tiltaksgrensen, for eksempel 150, 400 eller 2000 Bq/m³, skal det gjøres tiltak mot radon. Tiltakene skal dokumenteres.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er nasjonal myndighet for dette området, og har mye god informasjon på sine nettsider om måling av radonkonsentrasjon, samt tiltak mot forhøyede nivåer.

Skadedyr er pattedyr, fugler, insekter og andre levende organismer som kan overføre smittsomme sykdommer, eller forårsake andre sykdommer eller helseproblemer hos mennesker. Skadedyr kan også forårsake materiell skade. Sykdomsfremkallende mikroorganismer (virus, bakterier, sopp med videre) regnes ikke som skadedyr.

Skadedyr kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker via eksempelvis bitt, stikk, kontaktsmitte, eller ved forurensning av matvarer, drikkevann eller badevann. Skadedyr kan også forårsake redusert helse og trivsel på andre måter, inkludert via allergiske reaksjoner.

Skadedyrbekjempelse er regulert av forskrift om skadedyrbekjempelse, og er hjemlet i smittevernloven og folkehelseloven kapittel 3.

Eier og bruker av bygning, innretning eller annet er begge selvstendig ansvarlige for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, eventuelt oppdage og utrydde forekomst av skadedyr. Det må benyttes bekjempelsesmidler og metoder som gir minst mulig skadevirkninger for miljø og helse, samtidig som ønsket virkning oppnås. Både mekaniske innretninger og kjemiske midler kan benyttes, og skal være godkjent til formålet. Enkle bekjempelsesmidler kan kjøpes i dagligvare- eller jernvareforretning, for eksempel muse-/rottefeller, muse-/rottegift eller maurmiddel. Ved større skadedyrproblemer, bør en godkjent skadedyrbekjemper kontaktes.

Kommunen kan pålegge den ansvarlige å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge eller utrydde skadedyr, hvis forekomsten av skadedyr skulle tilsi dette. Dersom pålegget ikke følges, kan kommunen gjennomføre tiltak på den ansvarliges regning.

Folkehelseinstituttet (FHI) har god og oppdatert informasjon om skadedyr på sine nettsider.