Fra venstre: Svovelkjuke er en viktig vednedbryter på eik (venstre). Den gir opphav til en rødbrun, morken vedtype som er et viktig levested for en rekke insekter (høyre). Vemannsås, Larvik kommune Foto: Anne Sverdrup-Thygeson / NINA. Fra høyre: En hul eik med hulrom på over 5 cm. Breivoll friområde, Vinterbro, Ås kommune. Foto: Biofokus og Oslo friluftslivråd på befaring den 31.mai 2024. 

Hva er hule eiker?

Eiketrær med stamme som har en diameter på minst 63 cm eller en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker og er beskyttet etter naturmangfoldloven.

Eiketrær som blir så gamle vil med tiden danne grov bark med sprekker og hulrom, til stor glede for mange insekter og småkryp. Mange av disse artene er sjeldne og de har hule eiker som sitt eneste levested. Der hulrommene oppstår dannes det vedmuld, en blanding av råtten ved, rester av fuglereir, døde insekter og sopphyfer. I barken, på døde greiner og i vedmulden er det et mangfoldig liv av insekter som biller, tovinger og vedboende sopp. Så vil mange fuglearter og flaggermus som lever av disse insektene også ha glede av gamle eiketrær. Hule eiker er en utvalgt naturtype som er beskyttet av Naturmangfoldloven, en lov som skal verne om naturen og alle sjeldne arter i Norge.

Fra venstre: Eikegullbasse «Protaetia (sg. Liocola) marmorata», en sårbar art (veldig viktig) i gamle hule trær. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson. Fra høyre: Biofokus sin rapport for hule eiker på Breivoll nå i 2024. 

Selv om eiketrærne i Ås skal være beskyttet har antallet hule eiker blitt kraftig redusert de siste tiårene. Det fleste av slike eiketrær går tapt fordi det gjøres unntak fra naturmangfoldloven, noe som er vanskelig å unngå når større politiske avgjørelser gjøres på høyere nivå. Flere gamle eiketrær hugges for å gi plass til nye boligutbygginger, kjøpesenter, motorveier og store næringsparker. 

Her på Vinterbro er disse truslene svært aktuelle og gjør at mange eiketrær hogges. I flere av område på Breivoll med stor ferdsel, hender det at hule eiketrær har blitt kappet eller beskjær kraftig fordi det blir antatt at den utgjør en stor risiko for barn og familier. I slike situasjoner er det viktig å huske at døde greiner og partier med død på stammen er en naturlig del av en eldre eik og ikke et tegn på at treet er i ferd med å gå overende i nærmeste framtid. 

«Døde greiner og stammer på eiketrær dannes oftere på eik, ikke fordi det har en sykdom eller er råttent, men fordi barken brytes ned utenifra og innover. Dette gjør at greina eller stammen kan se død eller rotten ut fra utsiden, men på innsiden er de svært solide!»

Dersom eika må beskjæres på fordi greina utgjør en potensiell risiko må det gjøres av en fagkyndig arborist som kan utføre bøtende tiltak (bardunering eller andre sikringstiltak) som gjør at treet beholder sin unike struktur. Flere arborister og fagfolk har klatret og hengt i døde greiner på flere eiketrær på Breivoll uten at greinene eller stammen gir etter. 

Nysgjerrig på å lære mer om hule eiker og deres trusler i Ås, se denne nettsiden: https://www.hule-eiker.no/, velg trusler, skjøtsel eller spørsmål og svar.