Har du fått et nabovarsel?

Når det skal bygges på eiendom som grenser mot din eiendom, har du som nabo krav på nabovarsel dersom tiltaket er søknadspliktig.

Et nabovarsel inneholder en beskrivelse av hva en nabo planlegger å bygge. I varselet får du en beskrivelse av byggeplanene, og hvordan resultatet skal bli.

Det skal være enkelt for deg å vurdere hvordan du blir berørt av byggeplanene.

• Som rekommandert sending i posten
• Som elektronisk kommunikasjon f.eks. e-post som du bekrefter å ha mottatt.
• Ved at tiltakshaver kommer på døren og ber deg undertegne varslingsskjemaet

Underskriften betyr at du er gjort kjent med søknaden og har anledning til å komme med nabobemerkninger. Du har krav på å få tilsendt eller overlevert grunnlagsmaterialet for søknaden (skjema, situasjonskart, tegninger, beskrivelser og annen relevant dokumentasjon).

På varslingsskjemaet er det oppgitt hva tiltaket går ut på. Dersom tiltakshaver søker om dispensasjoner skal det være krysset av i en særskilt post for dette, samt at dispensasjonssøknaden skal være vedlagt.

Det kreves ikke nabovarsel når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan som er så detaljert at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot sine interesser ved planbehandlingen. Er det mer enn 5 år siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket fra nabovarsling.

Søker skal varsle naboer og gjenboere. Fristen for å avgi nabobemerkninger er 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Har du nabomerknad skal den sendes til søker innen fristen på 2 uker. Søker skal vedlegge nabomerknadene når søknaden sendes kommunen, sammen med sin redegjørelse for hva som eventuelt er gjort for å imøtekomme disse. Søknader kan derfor ikke sendes kommunen før fristen på 2 uker har gått ut. Spørsmål om forlengelse av fristen for å komme med merknader må rettes til søker.

Nabo er eier av eiendom som har felles grense med tiltakshavers eiendom. Dersom du bor tvers over veien for byggestedet kalles du gjenboer og har også krav på nabovarsel. Du er også gjenboer dersom annet smalt, langstrakt areal for eksempel gang-/sykkelvei eller turvei skiller din og tiltakshavers eiendom. Varsel kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboer. Kommunen kan likevel kreve varsling av naboer og gjenboere som ikke er varslet, dersom man finner at vilkårene for unnlat varsling ikke er oppfylt. Kommunen kan også kreve at andre eiere skal varsles.

Hovedregelen er at byggverk skal plasseres minst 4 meter fra nabogrensen, jf. pbl. § 29-4. Har du gitt tiltakshaver skriftlig samtykke til å plassere et byggverk eller del av byggverk nærmere din nabogrense, kan kommunen godkjenne en slik nærmere plassering uten at det er behov for dispensasjon. Det kreves særskilt skriftlig samtykke, og det holder ikke å undertegne i samtykkerubrikken på varslingsskjemaet.

Kommunen kan etter plan- og bygningslovens § 29-4 godkjenne mindre frittliggende bygning (inntil 50 m2 BRA/BYA) nærmere nabogrense enn 4 meter. Etter kommunens praksis vil plassering i en avstand på inntil 1,0 meter fra nabogrensen kunne godkjennes dersom ikke spesielle grunner taler imot.

Det er ikke uvanlig at nabovarsling må sendes ut flere ganger. Dette kan skyldes at man har glemt å krysse av i enkelte rubrikker eller at tiltaket er omarbeidet. I så fall får du på nytt anledning til å skrive dine synspunkter, eller du kan vise til dine tidligere merknader.

Det er viktig å klargjøre at brevet er merknader til et nabovarsel, og ikke klage (som fremmes etter at vedtak er fattet). Dette gjør det lettere å registrere brevet i riktig sak. Alle dokumenter i saken, samt merknader fra naboer, vil bli synlige for allmennheten på kommunens internettsider. Forklar hvilke merknader du som nabo har til det omsøkte tiltaket og hvilke ulemper du mener at tiltaket vil ha for din eiendom (herunder lys, luft, innsyn og utsikt mv). Personlige forhold og uoverenskomster er ikke relevant i saken.

Dersom du har sendt inn nabomerknader har du også krav på å få vite hvordan søknaden blir avgjort. Kommunen vil derfor sende deg kopi av vedtaket (godkjenning eller avslag). Som nabo har du rett til å klage på vedtaket innen 3 uker, og opplysninger om klagerett vil ligge ved vedtaket.

Har du av en eller annen grunn ikke fått avgitt nabomerknader til søknaden, vil du som nabo likevel ha rettslig klageinteresse. Du bør da selv ta kontakt med kommunen eller tiltakshaver for å gjøre deg kjent med vedtaket, siden du ikke har fått vedtaket tilsendt i posten. Det er 3 ukers klagefrist fra da du ble kjent med vedtaket.

Sakens dokumenter er også tilgjengelig på innsynsløsningen på Bærum kommunes internettsider. Søk på gårds- og bruksnummer for tiltakseiendommen.

Har du fått nabovarselet rekommandert eller via Altinn, trenger du ikke å bekrefte at du har fått varselet, fordi naboen allerede kan dokumentere at varselet er sendt til riktig mottaker.

Har du fått nabovarsel på døra, e-post eller sms?

Du må bekrefte skriftlig at du har mottatt varselet, slik at naboen kan dokumentere overfor kommunen at du har fått det. En automatisk lesebekreftelse fra deg holder ikke.

Hvis du ikke bekrefter skriftlig at du har mottatt varselet, må naboen varsle deg på annen måte.