Ofte stilte spørsmål om læringsbrett

Målet er å øke elevenes faglige og personlige utbytte av skolegangen. Digital skolehverdag innebærer omfattende endring i læring og læringsomgivelser basert på mulighetene den teknologiske utviklingen åpner for. 

§ 1.1 i Opplæringslova sier blant annet dette: Opplæringa ... skal … opne dører mot verda og framtida. Elevane … skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. 

Elever og lærere er utstyrt med hvert sitt læringsbrett. Alle elever, alle lærere, hele skolens ledelse og hele foreldregruppen involveres. Skolene følger norske læreplaner og elevene skal vurderes på samme måte som elever ellers. 

Digital skolehverdag betyr ikke at alt som kan gjøres digitalt skal gjøres digitalt. Lærere skal tvert imot hele tiden vurdere hvilke verktøy og metoder som er mest hensiktsmessige. Med læringsbrett tilgjengelig har verktøykassa blitt større og mer mangfoldig, en uten slik tilgang. 

Skolen har en viktig oppgave i å hjelpe til med å ruste barn til å bli kompetente mediebrukere. Det er en omfattende oppgave som vi deler med dere foreldre. Selv om dagens unge vokser opp i en digital tid, har de ikke nødvendigvis god kompetanse når det gjelder god bruk. 

Å gi elever digital dannelse er ett av målene, og en viktig forutsetning, når læringsbrett tas i bruk i læringsarbeidet. Digital dannelse innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og ha et bevisst og kritisk forhold til personvern og etisk bruk av internett. 

Ja, det er målet. Vi har satt av, og vil fortsatt sette av tid og ressurser til opplæring i den tekniske bruken, samtidig som elevene jobber med fagstoff. 

Skolen har satt av ressurser til lærer(e) i en funksjon som «digitalpedagoger» (d-pedagoger). D-pedagogene gir støtte til andre lærerne ved skolen og deltar sammen med ledelsen i skolens utviklingsarbeid. 

Vi følger ellers Ås kommunes plan for utvikling av grunnleggende digitale ferdigheter (http://www.iktplan.no/). 

Brukerstøtte gis av lærer. Kontaktlærer har særlig ansvar, og formidler eventuelt behov for pedagogisk/didaktisk støtte videre til d-pedagogene, og lærer vet også hvem som kan kontaktes ved ulik form for teknisk støtte.

På skolen vil det være varierte aktiviteter. Barna vil ikke bli sittende statisk foran en skjerm, slik vi voksne med «kontorjobb» ofte gjør. 

Hjemme må foresatte lage kjøreregler for hvor, når og hvordan læringsbrettet brukes i læringsarbeidet (se egen foreldreveiledning om dette). Kjørereglene må tilpasses den enkelte ut fra alder og personlighet. Eksempler på slike regler kan være at læringsbrettet ikke skal være på rommet etter leggetid, eller kanskje ikke i det hele tatt! 

Læringsbrettet bør ha et fast sted for lading, slik at man slipper å lete etter det i en travel morgenstund. Diskuter gjerne med andre foresatte. 

Nei, i utgangspunktet har vi begrenset oversikt. Gjennom administrasjonssystemet har skolen anledning til å se hvilken iPad som er registrert på hvilken elev, og hvilke apper som er installert på hver iPad. Vi har ikke tilgang til å se elevens innhold lagret i appene eller i skytjenestene, ut over det som eleven leverer inn/deler med lærer i apper laget for akkurat dette. 

Vi kan til en viss grad begrense hvilke funksjoner elever skal ha tilgang til, men vi ser ikke hva de faktisk gjør (unntaket er en app for lærer, hvor lærer kan se skjermbildet til elevene i klassen, så lenge brettene befinner seg i samme klasserom, litt på samme måte som at lærer også kan vandre rundt i klasserommet og se hva eleven har skrevet i kladdeboka). Vi kan unntaksvis gjennom administrasjonssystemet styre elevens tilganger til bestemte nettsider og apper om dette er nødvendig.

Når det gjelder de uheldige sidene av «ny» teknologi, og det åpne internettet, så er vi både forpliktet til, og ønsker selv, å ruste elevene til å håndtere dette. Vi vet at mange veldig unge i dag får slike erfaringer, uavhengig av tilgjengelig teknologi på skolen, enten hjemme eller hos venner eller på andre måter. 

God tilgang på digitale enheter i skolen gir i så måte både muligheter og utfordringer. 

Det finnes ulike former for filtrering tilgjengelig, som i større eller mindre grad kan skjerme uønsket innhold. Felles for de metoder som i praksis er tilgjengelige, er at de dels ikke virker etter hensikten, dels at de legger begrensninger på ønsket pedagogisk aktivitet, samtidig som man ved innføring av slike filtre løper den åpenbare risiko å (bevisst eller ubevisst) la filtre bli en "sovepute" og gi "falsk trygghet". 

Når dette er sagt; vi har likevel valgt å skru på en form for filtrering, ved at vi har aktivert produsenten av læringsbrettene sin egen begrensning mot "voksent innhold" i nettleseren.

Se blant annet forrige spørsmål. Så lenge vi benytter nevnte filtrering, så vil den virke både på skolen og hjemme, og det vil ikke være anledning å justere på disse innstillingene på det enkelte læringsbrett. Uansett filter eller ikke filter, så anbefaler vi at man i samhandling med barna forholder seg til læringsbrett som om det ikke finnes filter. 

Når det gjelder restriksjoner på skjermtid, så kan vi dessverre ikke la foresatte styre dette, da vi vil komme til å oppleve at restriksjoner foresatte legger inn slår inn i læringsøkter på skolen, og da vil det ikke være hensiktsmessig at vi tar kontakt med foresatte for å få åpnet opp hver gang det skjer.

Det er viktig å ikke forsøke feil kode mange ganger! En iPad vil ved tasting av feil kode for mange ganger av sikkerhetsgrunner bli deaktivert, og en gjenoppretting fra deaktivert tilstand vil kunne føre til tap av alle data lagret lokalt på iPad. 

Derfor: Eleven gir beskjed til kontaktlærer, som i mange tilfeller vil kunne resette koden selv, eller videreformidle til person ved skolen som har tilgang til å fjerne koden. Når eleven går inn på iPaden etter fjerning av koden, vil hun/han få beskjed om å opprette ny kode. Elevens arbeider forsvinner ikke selv om koden settes på nytt på denne måten.

Du må levere inn iPaden til kontaktlærer som sørger for at den blir re-aktivert. iPaden må fysisk leveres inn for at iPaden skal kunne re-aktiveres, og innhold vil dessverre i noen tilfeller kunne gå tapt.

Ja, det er faktisk ønskelig at en kobler læringsbrettet til hjemmenettverket. Mye av arbeidet som er aktuelt å utføre kan skje uten nettilgang, men for f.eks. å få levert arbeid i Showbie, så er det nødvendig med nettilgang. Apple sin automatiske sikkerhetskopiering til iCloud forutsetter også tilgang til nett. Tradisjonelle virus finnes ikke og er ikke mulig på iPad. Begrensinger som er satt i hjemmenettverk vil også gjelde læringsbrettet når den er tilkoblet hjemmenettverket

Eleven får læringsbrettet til utlån, og den skal leveres tilbake ved avslutning av 7./10. klasse. Normalt vil læringsbrettet kunne være med hjem i de korte feriene. Unntak fra dette må regnes med. Vi vil samle inn iPadene før sommerferien.

Ja, det er teknisk ikke noe i veien for at foresatte begrenser hjemmenettverket, eller slår det helt av i perioder hvor det ikke er hensiktsmessig at nettet brukes. Mange trådløse rutere har muligheter for begrensning på tidspunkt nettet er åpent og for innholdsfiltrering. Videre kan man i de fleste rutere sette opp to ulike nett, for eksempel ett for de voksne og ett for barna, og angi ulike innstillinger for de ulike nettene. 

Som alternativ eller tillegg til dette finnes egne «bokser» å få kjøpt. Barnevakten.no sin artikkel om en slik boks synes vi er god, i og med at den tar opp noen problemstillinger ut over det rent tekniske: https://www.barnevakten.no/maskinvare/circle-with-disney/

Apper blir foreslått av lærere eller andre fagpersoner. I samarbeid med skolens d-pedagoger gjør lærer(e) en forhåndsvurdering av ønsket app, med tanke på kvalitet, personvern og sikkehet, før ønsket går videre via kommunens IKT-rådgiver, for endelig blant annet risikovurdering og kontroll mot behov for databehandleravtale med leverandør. Etter godkjenning bestilles appen via et volumlisensieringsprogram.

Appene installeres på iPaden via et MDM-program (Mobile Device Management). Dette styres slik at en app kan tilgjengeliggjøres for alle, for enkelte skoler, eller ned til enkelte klasser/trinn. Dette gjøres automatisk, og elevene trenger ikke gjøre noen nedlastinger selv.

Nei, skolen betaler for hvert eksemplar av appene gjennom et volumlisensieringsprogram, og lisensen kan bare knyttes opp mot skolebrettet.

Nei, elevene får en spesiell AppleID laget for utdanning («Administrert AppleID»), og på de kommunale iPadene skal elevene ikke legge inn en privat AppleID.

Bruk av læringsbrett omfattes av ordinære ordensregler ved skolen, samt en egen avtale for bruk og hjemlån av iPad. Dersom skolen får melding om brudd på reglene, for eksempel ved at elevene tar krenkende bilder av andre, vil denne saken bli behandlet på samme måte som annen krenkende atferd. 

Hvis det oppstår skade på læringsbrettet, lader, kabler, beskyttelse eller tastatur på grunn av uforsiktig bruk gjelder §7 i forskrift om reglement for orden og oppførsel i Ås-skolen, som sier at eleven og/eller foresatte kan bli erstatningsansvarlige, på samme måte som for annet skolemateriell.

Skolen ønsker å ta hånd om dette (det finnes verksteder som tilbyr rimeligere reparasjoner, men da er det snakk om uoriginale skjermer og vi mister all form for garanti og reklamasjonsrett, og brettet vil da ikke lenger ha restverdi). Ta kontakt med kontaktlærer ved uhell.

Hvis læringsbrettet blir stjålet, så meld tyveriet til politiet og lever kopi av anmeldelse til skolen v/rektor. Eleven har ikke noe erstatningsansvar ved tyveri, så lenge kopi av anmeldelsen leveres til skolen. 

Alle iPadene som brukes i skolen er «DEP-aktivert». Det vil si at de kun kan konfigureres og settes opp av Ås kommune. iPadene vil derfor være verdiløse for andre enn Ås-skolene. Ås kommune har også mulighet til å spore lokasjonen til en iPad som er meldt stjålet. At denne informasjonen ligger ute her på skolens nettsider er i seg selv preventivt. 

Det er kun hvis brettet blir meldt savnet i administrasjonssystemet at lokasjon blir tilgjengelig. Under normal bruk har ingen tilgang til posisjon, annet enn å se om brettet er koblet mot skolens nettverk eller ikke. Det er kun to systemadministratorer i kommunen som har denne tilgangen til å aktivere savnet-modus på brettene. Når denne funksjonen aktiveres låses brettet og det kommer tydelig beskjed på skjermen. Når funksjonen slås av vil det også vises tydelig beskjed om at funksjonen har vært i bruk.

Stedstjenester er av ulike årsaker aktivert som standard på brettene, men dette betyr ikke at det er mange apper som utnytter dette. Alle apper som spør om å få bruke posisjon frembringer et spørsmål til eleven om det er greit. Om man svarer ja ved en feil kan man slå av igjen i innstillingene. 6 Elever oppfordres til å tenke gjennom hva de svarer og lærer kan veilede. Normalt vil anbefalingen være å ikke tillate hvis man ikke skjønner hva appen skal med denne informasjonen, men i tilfeller det er opplagt at appen fungerer best om appen får vite hvor du er (kartapper, været ...) så kan man velge «Kun når appen er i bruk». 

For apper som har innlogging, og appen dermed vet hvem brukeren er, så har kommunen inngått databehandleravtale med leverandør om bruken av personopplysningene, og stedsdata inngår i disse tilfellene aldri i opplysninger som leverandør samler inn. 

På vei til/fra skolen så skal læringsbrettet oppbevares i sekken. Vær obs på vannflasker o.l., pass på at disse ikke lekker og ligger atskilt i egne lommer. For de som vil ta ekstra godt vare på brettet, for eksempel unngå at plastbeskyttelsen over skjermen fort blir ripete, så anbefales en enkel tøypose utenpå brettet når den transporteres i sekk. 

Vi har gjort noen (for en stor del negative) erfaringer med tastaturdeksler, og velger nå heller å utstyre brettene med gode beskyttelsesdeksler uten tastatur. Vi har klassesett med eksterne tastaturer for lengre skriveøkter.

Læringsbrettet er utstyrt med et serienummer. Det er plassert slik at det i det daglige er umulig å se. Når brettet slås på, vil brettet ønske eleven velkommen med navn. Det er tillatt at elev setter på et enkelt lite personlig klistermerke på et lett synlig sted for lett å kjenne igjen sin egen iPad, men pass på at det ikke settes over skjerm, kamera eller på andre måter går ut over bruk. Det er ikke tillatt å merke på måter som ikke enkelt lar seg fjerne når eleven leverer inn utstyret. 

Det forventes ikke at iPaden skal lades om natten. Vi regner iPaden for fulladet ved ca 80 % batterikapasitet. iPad tar ikke skade av å «klattlades», og batteriet «trives best» mellom 20 % og 80 %. Lading ut over 80 % tar dessuten uhensiktsmessig mye tid. Det er viktig at iPaden aldri går helt tom for strøm. Ellers anbefales det at lader og/eller iPad ikke dekkes til med tøy eller annet under lading. La gjerne iPad være koblet på WiFi under lading (se spørsmålet om sikkerhetskopiering). 

Elevene i Ås kommune har tilgang til nærmest ubegrenset lagring i OneDrive (1 TB). I tillegg vil mye av arbeidet leveres inn til lærer i oppgave-/vurderingsløsningen Showbie, noe som da også innebærer en ekstra sikkerhetskopi av viktig arbeid. Det er videre knyttet 200 GB lagringskapasitet i iCloud til den tildelte kommunale AppleID-en. Læringsbrettet vil på egen hånd forsøke å regelmessig ta sikkerhetskopi til iCloud, men merk at læringsbrettet bare gjør dette når brettet er koblet til WiFi og lader, og samtidig er låst/ikke i bruk. 

Dekselet skal aldri tas av iPaden (med ett unntak; se neste punkt). Dekselet eleven har fått utdelt er blant de beste på markedet, og er støv-, sprut og støtabsorberende (innenfor visse grenser, selvfølgelig, så brettet skal uansett behandles med omhu).

Hvis man er rask til å plukke opp iPaden, og beskyttelseslokket over ladekontakt var lukket, så går ofte dette fint. Vi har ett eksempel på at en iPad ved en inkurie havnet i vaskemaskinen(!). Denne 7 iPaden er fortsatt i drift, dog med noen kosmetiske rariteter på skjerm. Følgende prosedyre bidro nok til det heldige resultatet: 1. Slå av iPad umiddelbart, helt, dvs. hold inne av-knapp. 2. Ta av deksel (eneste unntak fra regel i forrige spørsmål) 3. Tørk med tørr fille/tørkepapir 4. Legg til tørk på tørt og høvelig varmt/lunka sted, gjerne i en bolle ris 5. Ikke forsøk å slå på iPad for å bare teste om den er ok 6. Ta med iPad til skolen, og forklar. Skolen vil da la iPad ligge til tørk lenge (gjerne en ukes tid).

Elevene får en såkalt «Administrert AppleID». Dette er individuelle bruker-IDer til denne tjenesten, eid og forvaltet av Ås kommune. I denne løsningen er det ikke krav til familiedelt AppleID eller kredittkort. Hovedfunksjon er mulighet for sikkerhetskopi til iCloud, for å kunne hurtig gjenopprette ødelagte brett. Denne AppleID kan ikke brukes til kjøp av apper eller annet. 

De første eksemplene på at iPad som verktøy for alle elever i en klasse eller på hele skoler kom så sent som i 2010. Til tross for dette finnes allerede en del forskning, og betydelig med erfaring. Det er liten tvil om at forskning så langt spriker, og i det minste forteller forskning at det å dele ut iPad i seg selv ikke gir betydelige positive læringseffekter eller andre positive effekter. Det er mulig å finne studier av relativ høy kvalitet som viser små (om noen) positive effekter, og til og med negative effekter. På den andre siden finnes studier og betydelig med erfaringer som viser solide positive effekter. Under følger en meget kort liste med enkelte eksempler på lesestoff (og flere av disse har referanser som kan følges videre for fordyping):

• Eksempel som viser positive effekter på engasjement og samarbeid https://www.cogentoa.com/article/10.1080/2331186X.2015.1127308
• Eksempel på effekter som kan oppnås om men treffer med bruk av enkelt-app: https://blogg.forskning.no/lene-martinsens-blogg/kan-norske-elever-bli-bedre-ved-a-brukeipad/1110481
• Eksempel på effekter på teknologistøttet lese- og skriveopplæring: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360131513000857
• Eksempel på forskning som underbygger at læringsbrett kan ha positiv effekt, gitt «riktig» bruk, kompetanse/opplæring og andre rammefaktorer https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360131517301112
• Relativt balanserte innlegg i diskurs om digitalisering av skolen:
  • https://utdanningsforskning.no/artikler/digitalisering-av-skolen-de-storste-utfordringene/
  • https://utdanningsforskning.no/artikler/stener-kan-ikke-flyve-om-digitalisering-av-skolen/