Politiske spørsmål og svar

Spørsmål fra Ap 

Hvis vi ikke omdisponerer Brønnerud til barnehage, når er det behov for bygge ny barnehage på Dyster Eldor? Og hva må legges inn i økte utgifter?

I henhold til vedtatt barnehagebehovsplan 2023-2025 vil det være behov for økt barnehagekapasitet fra 2027. Det er forutsatt å bygge en 8-avdelings barnehage på Dyster Eldor og benytte overkapasitet som lokaler for Sagalund og Rustadskogen ved utbygging/rehabilitering av disse. 

Kostnadsanslaget for en 8 avdelings barnehage er satt til 133 mill kr (inkl. mva) basert på Nordby barnehage. En modulbasert løsning blir rimeligere. 

Skal barnehagebehovet imøtekommes med ny barnehage på Dyster Eldor, må det innarbeides investeringsmidler i størrelsesorden 50-133 mill kr (inkl. mva) i økonomiplanperioden. Summen avhenger av kvalitet og løsninger, samt om barnehagen skal bygges med 8 avdelinger, eller mer trinnvis. 

Disse forholdene blir avklart ved rullering av barnehagebehovsplanen i 2025.

Spørsmål fra Ap 

Hva ligger i de 600.000 kr i redusert pedagogtetthet i barnehagene?

Spørsmål fra Ap

I handlingsprogrammet står det at det er behov for å utvide barnehagekapasiteten med 6 avdelinger i 2025. 

Baseres det på befolkningsprognoser fra SSB og/eller KOMPAS eller baseres det på antall 0-åringer som bor i kommunen i dag og har krav på barnehageplass høsten 2025?

Dette baserer seg på prognoser i KOMPAS, som videre bekreftes av  journalføringer fra helsestasjon. 

Ved utgangen av august 2024 var det født 41 flere barn enn i foregående år på samme tidspunkt. I tillegg har barnekullet fra 2023 økt fra 180 barn til 221 barn pga innflytting.

Spørsmål fra Ap

Bygger beregningene for behov for økte barnehageplasser etter 2025 på SSBs befolkningsprognoser per aldersgrupper eller på KOMPASs prognoser som justerer for boligvekst?

Spørsmål fra Høyre

Hvor mange avdelinger i kommunens barnehager står tomme/ har ledig kapasitet?

Pr. d.d er 4 avdelinger ledig i Nordby barnehage, samt noe ledig arealkapasitet i de øvrige bhg. 

Ut ifra prognoser vil dette derimot endre seg mye etter opptak av barn i 2025

Spørsmål fra Høyre

Utskifting av 120 iPader som skal leases Ipad brukes daglig til administrasjon av barnegrupper og kommunikasjon med foreldre, samt i det direkte pedagogiske arbeidet med barna. Ipadene er utdaterte og lar seg ikke oppdatere, noe som medfølger en sikkerhetsrisiko.

For barnehage koster det 156 960kr pr år for å lease 120 ipader, og 462 000 kr å kjøpe 120 ipader. Leasingen har en avtale på 4 år, som gir en totalt kostnad på  627  840 kr. 

Selv om leasing medfører høyere årlige utgifter, gir det også fordeler som forutsigbare kostnader, inkludert vedlikehold, samt muligheten til regelmessige teknologiske oppgraderinger som sikrer oppdatert og sikret utstyr. 

Spørsmål fra Høyre

Side 47: Private barnehager får refundert lavere foreldrebetaling fra kommunen. Hva er effekten av endret makspris for foreldrebetaling i driftstilskudd til private barnehager?

Kommunen kompenserer de private barnehagene fullstendig for inntektsnedgangen som følge av redusert makspris på foreldrebetaling, som ble satt ned fra 3 000 til 2 000 kr per barn per måned fra august 2024. Dette medførte et inntektstap på 5 000 kr per barn for 2024 (høsthalvåret) og 11 000 for et helt år (11 måneder). Kommunen dekker dette inntektstapet gjennom økte driftstilskuddssatser. 

Altså er effekten av redusert makspris på tilskuddssatsene 6 000 kr per barn i 2025. Totalt ca. 3,5 mill. kr i økte utbetalinger til private barnehager.

Spørsmål fra INP

I et tenkt tilfelle hvor alle kommunale barnehager i kommunen fikk 1 ekstra årsverk for å avlaste de eksisterende; hvilke kostnader ville vi sett på da? 

Spørsmål fra INP

Hva er de totale kostnadene for ekstra bemanning ved sykdom i kommunens kommunale barnehager i løpet av et år?

Kommunedirektøren har budsjettert med 1 010 200 til vikarer i de kommunale barnehagene i 2025. Dette er for å dekke kostnader ved fravær innenfor arbeidsgivers 16 dager, samt andre velferdsrettigheter ansatte har. Det er også planlagt 268 000 kr i sykelønnsrefusjoner i 2025. Det gir et netto vikarbudsjett på 742 200 kr. 

Utifra regnskapet er det derimot vanskelig å si nøyaktig kostnad. I 2023 var de totale vikarutgiftene ca 4 millioner, og sykelønnsrefusjonene ca 10,5 millioner. Men en del av sykefraværet ble dekket av vikarer hvor lønnskostnadene ble ført på fast lønn. 

På bakgrunn av dette er det vanskelig å si nøyaktig hvor mye av lønnsutgiftene som går til sykefravær.

Spørsmål fra SP

Har vi andre tilgjengelige barnehagelokaler som egner seg bedre til ressursbarnehage og som kan utføre denne funksjonen rimeligere?

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Fleksibelt barnehageopptak; hva er kostnaden for det i 2025 (både brutto og antatt netto)

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Kutt i rammen i barnehagetjeneste - hva innebærer dette i praksis

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Hvor mye kunne det koste å gjøre om Kroer skole til barnehage, hvor mange plasser kan det gi og kan det tenkes å dekke et behov?

Kroer skole har en lokasjon som vil kunne føre til bilkjøring og stor utskiftning av barnegruppene, da foreldre er opptatt av å ha et barnehagetilbud i nærheten av bosted. 

Kroer skole har ca 2500 kvm bygningsmasse og kan teoretisk sett bli omgjort til ca 100 barnhageplasser. Kostnaden er usikker.

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Hvor stor differansen er det mht tilskudd for barnehager for 2024 vs 2025 (store og små barn).

Det er en økning på  17 477 kr pr. barn for barn 0-2 år, fra 246 479 kr i 2024 til 263 956 kr i 2025. 

Det er også en økning tilsvarende 12 345 kr pr. barn for barn 3-6 år, fra 122 392 kr i 2024 til 134 737 kr i 2025

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Hva er antatt kostnad for vikarbruk i barnehage, 2025

Virksomhet barnehage svarer

Kommunedirektøren har budsjettert med 1 010 200 til vikarer i de kommunale barnehagene i 2025. Dette er for å dekke kostnader ved  fravær innenfor arbeidsgivers 16 dager, samt andre velferdsrettigheter ansatte har. 

Det er også planlagt 268 000 kr i sykelønnsrefusjoner i 2025. Det gir et netto vikarbudsjett på 742 200 kr. 

Spørsmål fra Ap

Hvor mye vil det koste å videreføre ordningen med ungdomslos?

Ås kommune har søkt og fått midler for å teste ut ungdomslos. Prosjektet er 3-årig og kommunen kan ikke søke om forlengelse. 

For å drifte tiltaket i egen regi vil det koste 1,1 millioner kroner. 

Spørsmål fra FrP

Helsestasjonen for ungdom. Hva er kommunens totale kostnader, også inkludert de kostnader som spesifikt er nevnt at ikke er medtatt.

For driften av helsestasjonen til ungdom og studenter betaler kommunen kr 3,7 mill kr i lønnsutgifter. Dekningen av lisenser, opplæring, pc, mobil, kontorareal,strøm og medisinsk utstyr er estimert til 700 000 kr. 

Ved en reduksjon av tjenesten slik som skissert i sak  24/05590-1, hvor det foreslås et nedtrekk på kr  2 mill kr vil dette handle om både nedtrekk av ansattressurser og reduksjon av kostnader knyttet til drift. 

Helsestasjonstilbudet for ungdom og studenter vil med dette nedtrekket fortsatt være bemannet av jordmor, helsesykepleier og lege. Stillingene som vil bli redusert i dette forslaget er psykologtilbudet, som kun har vært forbeholdt studentene og som er noe kommunen ikke er pålagt å tilby i en ungdoms- og studenthelsestasjon.

Spørsmål fra FrP

Helsestasjonen for ungdom. Hvordan fordeler bruken seg mellom kommunens egne ungdommer og studenter ved NMBU.

Viser til sak 24/05590-1, hvor det fremkommer at 3 av 10 brukere er lokalungdom. 

Kommunen har fått noen tilbakemeldinger om at åpningstiden ikke er godt nok tilpasset lokalungdommen (mandagen er på dagtid, onsdag er på ettermiddag/kveld) og at de opplever at det er mange voksne (studenter) som sitter på venterommet. 

Spørsmål fra FrP

Helsestasjonen for ungdom. Benytter kommunen muligheten (ihvertfall på enkelte områder) til å få refundert kostnader henhørende til studenter som ikke er bosatt I Ås kommune.

Kommunen er pliktig til å gi et helsetilbud til alle som oppholder seg i kommunen, uavhengig av folkeregistrert adresse. 

Kommunen har ikke anledning til å få utgifter i forbindelse med nødvendig helsehjelp refundert fra bostedskommunen. En ungdom- og studenthelsestasjon er et åpent tilbud, hvor ingen avvises og et tilbud man heller ikke kan søke refusjon fra andre kommuner.

Spørsmål fra FrP

Helsestasjonen for ungdom. Hvor mange tester for dyreassosiert MRSA gjøres pr år og hvordan betales disse?

MRSA screeningen utfører av Forebyggende helsetjenester v/ungdom- og studenthelsestasjonne for NMBU. Det er NMBU som betaler for analysen, de betaler ingenting for arbeidet/ressursene kommunen bruker. 

Det er utelukkende veterinærstudenter sist i studieløpet som får utført screeningen. Høsten 2023 ble 77 slike screeninger utført, foreløpig har det ikke blitt utført noen screeninger i 2024, da screeningen avhenger av tidspunkt for rotasjoner for studentene.

Spørsmål fra Høyre

Det er avsatt 2 Mill fra 2025 og fremover til uforutsette plasseringer av barn og ungdom i barnevernet. Men at det er avsatt av midler til å dekke kostnadene ved det meldte behovet for plasseringer utenfor hjemmet. (Ref. K-sak 68/24 Rammesaken).

Dersom det er satt av midler til det meldte behovet fremover, kan ikke tjenesten melde behov når det er en problemstilling?

Tilføringen av 2 millioner gjelder barn og ungdom som i løpet av budsjettåret 2024 måtte flytte ut av hjemmet grunnet alvorlig omsorgssvikt eller alvorlig atferd.

Når barn og ungdom flyttes ut av hjemmet så er dette etter dom fattet av retten. Når barn flyttes ut pga alvorlig omsorgssvikt er det ofte fordi barna aldri kan flytte hjem igjen og at barna skal etableres i et nytt hjem frem til de fyller 18/25 år. 

Disse utgiftene som har påløpt i 2024 er altså knyttet til årlige kostnader som skal dekke fosterhjem/institusjon, utgifter til barnet, samvær mm frem til barnet er myndig eller til biologiske foreldre har endret seg i tilstrekkelig grad og igjen kan ivareta omsorgen. 

Budsjettet for 2025, inkludert disse 2 mill,  tar kun høyde for barn og ungdom som barneverntjenesten allerede har flyttet ut, eventuelle nye behov som oppstår i 2025 vil bli rapportert i tertialrapport.

Spørsmål fra Høyre

Studenthelsetilbudet Finansieringsmodellen til studenthelsetjenesten endres slik at Ås kommune finansierer en tredjedel av tilbudet. Alternativt at studenthelsetilbudet gis som en del av kommunens helsestasjonstilbud til ungdom. Halvårseffekt i 2025. 

Enighet?

Viser til sak 24/05590-1, hvor kommunen foreslår å følge lovkrav og gi et ungdom- og studentehelsestasjonstilbud opp til 25 år når avalen utløper 30.06.2025. 

Dersom kommunedirektørens innstilling vedtas, uten avtalepartene vil øke sin andel, vil den ha en halvårseffekt i 2025 og helårseffekt fra 2026.

Spørsmål fra MDG

Hvor mye vil Ås kommune spare på lengre sikt, f.eks. 10 år, hvis forebyggende tiltak som foreslås kuttet i budsjettet opprettholdes?

Valg og prioriteringer innebærer ikke alltid ønsket effekt. 

Administrasjonen prioriterer ut fra retningslinjene for prioritering som er alvorlighet, nytte og ressursbruk knyttet til ulike tiltak. Dersom tiltakene ikke har forebyggende effekt medfører de økte kostnader. 

Ifølge en rapport fra Oslo Economics i 2021 utgjør samfunnskostnadene ved utenforskap i Norge omtrent 73 milliarder kroner årlig, inkludert produksjonstap på 58 milliarder, skattefinansieringskostnader på 5 milliarder, og velferdstap på 10 milliarder.

Spørsmål fra SV

Barn, unge og familie - Kan dere spesifisere hva som ligger i ramma allerede og hva som er behov for psykologtjenester for barn og unge?

Virksomhet barn, unge og familier representerer hjelpesystemet til familier. 

For mange barn og ungdom er det tilstrekkelig i perioder å få støttesamtaler hos helsesykepleier som er tilgjenglig på barneskolene, ungdomskolene, på videregående skole og på ungdom- og studenthelsestasjonen. 

For de som trenger mer langvarig oppfølging så gir Barne- og ungdomsteamet både veiledningssamtaler og gruppetilbud. I dette teamet er det en 50 % psykologressurs, som følger opp de barn og unge med omfattende hjelpebehov og diagnoser. Totalt er det 5,2 årsverk i Barne-og ungdomsteamet. 

Med de innsparingskrav virksomhet Barn, unge og familier har fått vil dette tilbudet måtte reduseres ytterligere i 2025 for å overholde budsjettrammene. Det er viktig at det også er en grenseflate mot spesilisthelsetjenesten, hvor kommunen skal ha hovedansvar for generalistoppgavene.

Spørsmål fra SV

Barn, unge og familie - Hva er "tidligere vedtatte tiltak"? Under Barn, unge og familie. Hvilke vedtak er det snakk om?

Barneverntjenesten har hatt flere plasseringer/måttet flytte flere barn ut av sine hjem enn forventet og har fått tilført totalt 2 millioner. Det har også vært en økning i andelen barn med store behov, hvor foreldrene har søkt om avlastning. 

I sak Kom 64/24 (rammesaken) innebærer vedtaket at virksomhet BUF skal iverksette noen tiltak, herunder å ikke styrke PPT med en stilling, redusere Barne- og ungdomsteamet med en stilling og omstille tjenestetilbudet og tjenestenivåene i tilbudene. 

I budsjettrammen- budsjettregulering har rammen for virksomhet Barn, unge og familier hatt følgende utvikling: 2023 kr 149 mill, 2024 kr 126 mill, for 2025 ligger rammen an til å være kr 122 mill, dette inkluderer nedtrekk på stillinger i PPT, barnevern og i de forebyggende tjenestene med kr. 3,8 mill. 

I tallene ligger overføringer av enkelte funksjoner og midler til tjenestemottagere inne. Få innbyggere med store behov, kan utgjøre vesentlige endringer i ressursbruk.

Spørsmål fra SV

Barn, unge og familie - Fjorårets budsjettvedtak om "Styrking ressurs psykisk helse" - er dette effektuert i 2024?

Spørsmål fra SV

Barn, unge og familie - Ungdomsrådet - hva er det faktisk som foreslås endret i driften av dette?

Frem til 2022 ble ungdomsrådets godgjøring, møtemat og aktivitet trukket fra en egen budsjettpost på kr 112 000. Fra 2023 har ungdomsrådets godtgjøring blitt trukket fra samme budsjettpost som øvrige råd og utvalg. 

Ungdomsrådet har fortsatt behold budsjettposten på kr. 112 000 og har i 2023 og 2024 brukt denne budsjettposten på å dekke opp for møtemat og godtgjøring for annen demokratisk aktivitet.

Spørsmål fra SV

Barn, unge og familie - Krisesenteret - hva vil kostnaden bli  for kommunen hvis vi ikke lenger tar kostpris?

Voksne og barn over 10 år betaler kr 125 kr pr døgn i kostpenger, kostpenger for barn under 10 år er 55 kr pr døgn. Hva som vil bli kommunens kostand dersom kommunen skal dekke kostpenger for sine innbyggere vil variere ut fra hvor mange som har behov for å bo. 

I samarbeidsavtalen er kommunen forpliktet til å betale en fast sum pr år for driften av krisesenteret, som for tiden utgjør kr. 2 659 000.

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Hviken av klubbene Rudolf og Midgard er dyrest å drive per bruker? Vil det være mulig å stenge f.eks. en dag i en ungdomsklubb, og oppnå samme %-vise innsparing som åpningstiden går ned?

Spørsmål fra Ap

Hva slags tiltak ligger i midlene til støyskjerming ved Rustad skole?

Spørsmål fra FrP

Kulturhuset. Hvor mye penger har vi brukt på kinosal og kulturhus siden 1/1-2000?

Spørsmålet er forsøkt besvart ved å hente ut data fra anleggsregisteret som viser at det er investert 6,2 millioner i kulturhuset siden 2015 (det var da anleggsmodulen i Agresso ble tatt i bruk). I tillegg er det gjort en del tiltak i EPC-prosjektet mellom 2018 og 2019 (ca 3,5 mill kr), og ventilasjonsanlegget ble skiftet, det ble etablert adgangskontroll og begge deler ble koblet til sentral driftstyring i 2011. Usikker på kostnaden til dette. 

De siste par årene har det blitt utført tiltak i underetasjen finansiert av vedlikeholdstilskudd fra staten under korona. Til sammen er det brukt 6,6 mill kr på driftsbudsjettet til vedlikehold mellom av kulturhuset mellom 2022 og 2024. Mellom 2006 og 2021 er det regnskapsført i sum 0,6 mill kr til vedlikehold, eller gjennomsnitlig 48 000 pr år. 

Vi har ikke presise tall på hvor mye penger som er brukt på bygget helt tilbake til 1/1-2000, men oppsummert blir investeringer og vedlikeholdstiltak som er gjort på kulturhuset de siste 13 årene i størrelsesorden 17 millioner. + ventilasjonsanlegget i 2011.

Spørsmål fra FrP

Nordby svømmehall har kapasitet til flere brukere. Gjør vi noe aktivt for å informere om tilbudet, f.eks mha sosiale medier?

Spørsmål fra FrP

Eiendom. Frydenhaug. Hva skal ombygges, tilbygges og hvordan påvirker dette kapasiteten. La oss gjerne få se en tegning.

Spørsmål fra FrP

Eiendom. Kan vi bygge ut Frydenhaug og Søråsjordet me en eller to avdelinger istedenfor å bygge nytt på Dyster Eldor?

Det er vurdert i barnehagebehovsplanen. 

Frydenhaug: Det er mulig å  etablere tre avdelinger til i et nybygg på tomten, slik at barnehagen til sammen får 8 avdelinger med plass til totalt 134 barn. Utbygging med barnehage i drift, tomteforhold og trafikkavvikling er vurdert som utfordrende/fordyrende. 

Søråsteigen: Dagens barnehage kan ikke bygges på, da dette vil ta av utearealet slik at dette blir for lite. Den eneste teoretiske muligheten innenfor dagens tomteareal, er å bygge på én etasje på hele eller deler av bygget. Uforholdsmessig dyrt. Alternativet er å utvide tomten (innebærer å regulere om jordbruksareal eller LNF).

Spørsmål fra Høyre

Legge ned folkebadet. Er det tenkt begge lokasjonene i budsjettet eller «bare» 1 sted?

Spørsmål fra Høyre

Ås kommune økte rammen for å kunne fortsette å tildele startlån ut året 2024. Hva er status på tildelingen?

Det er en tilgjengelig utlånsramme på ca 120 mill kr i 2024 inkl. ubrukte midler fra tidligere år, opprinnelig låneopptak, økt låneopptak på 20 mill kr. og "ekstraordinære innbetalinger" (innfrielser av lån i løpet av året). Pr 13.11.2024 er det innvilget finaiseringsbevis på til sammen 115 mill kr. 86 mill kr er utbetalt. 

Det antas at en del av finansieringsbevisene som innvilges nå utover vil bli overført til 2025, fordi det tar litt tid å finne seg egnet bolig. Årets ramme antas derfor å være tilstrekkelig til å behandle søknader fortløpende. 

Det er fremdeles etterslep på saksbehandling, men man er godt på vei for å hente det inn.

Spørsmål fra Høyre

Det er  avsatt midler for forsterkede boenheter (tidligere Hardbrukshus) uten at det foreligger noen løsninger eller planer? Videre at det kommer en politisk sak om plassering og løsninger høsten 2024. I HP/ØP er det lagt opp til å etablere en bolig/år mellom 2025 og 2027. Når kommer saken?

Spørsmål fra Høyre

Side 28: For å utsette bygging av barnehage på Dyster/Eldor er det er forutsatt sammenslåing med Åsgård skole. Som følge av dette er investeringsmidler til ny barnehage Dyster Eldor tatt ut av budsjett og handlingsprogram 2025-2028. 

Innsparing på renter og avdrag som følge av dette er beregnet til 7,3 millioner kroner i økonomiplanperioden. Behovet for barnehageplasser i Ås sør, er da forutsatt dekket i Brønnerud skole. 

Det er ikke beregnet kostnad for tilpasninger av skolen til barnehage, dette kostnadsanslaget må Kommunedirektøren komme tilbake til. Hva koster det å bygge om Brønnerud til barnehage?

Det er ikke gjort en konkret vurdering av hvilke tiltak som eventuelt må gjennomføres for å gjøre om skolen til en permanent/midlertidig barnehage. 

Mjølner (gamleskolen) har nylig vært barnehage for 25 barn og antas å kunne benyttes til barnehage igjen uten større kostnader. Gamleskolen er 530 kvm, altså  21 kvm/pr barn. Undervisningsbygget og aktivitetsbygget er på 3300 kvm. 

Dvs. at skolen teoretisk sett kan romme ca 180 barn, noe som tilsvarer en 8 avdelings barnehage. Kostnader for ombygging og tilpasning må utredes, men det antas at det er rimeligere enn å bygge nytt.

Spørsmål fra Høyre

Solfallsveien 29.b: Er dette renovering eller riving og oppføring av nytt bygg. Hva er kostnadsestimatene på nybygg vs. Renovering? 

Antar spørsmålet gjelder Solfallsveien 27B. 

Rammen som ligger i økonomiplanen omfatter riving og nybygg med 8 boenheter. Oppgradering og ombygging av ekisterende er priset til ca 15 mill kr i  K-Sak 37/22 Omsorgsboliger. Status etter avholdt tilbudskonkurranse. 

I forbindelse med oppfølging av kommunestyresak sak 42/24, vil det vurderes et mindre omfattende oppgraderingsprosjekt av eksisterende bygg. 

Spørsmål fra Høyre

Sagalund barnehage: Tilbygg på eksisterende byggningsmasse eller aneks?

Spørsmål fra MDG

Hvor mye penger bruker kommunen på strøm i kommunale bygg, som kunne blitt spart på lengre sikt med egen energiproduksjon eller lokalprodusert energi på byggene (som f.eks solcellepanel eller solfangere)?

Virksomhet eiendom svarer

Det kommer en sak om alternative løsninger for prosjektet i siste møterunde 2024. Her er støyskjerm et av alternativene. Her kan også alternativ med trær vurderes.

Spørsmål fra SP

1. Når og hvorfor ble det bestemt å gjøre denne utvidede investeringen ?

Kommunestyresak 42/21 angir en kostnad for barnehagedriften på 1,85 mill. kr (lønn ekstra ansatte). I saken er det angitt at kommunedirektøren skal komme tilbake til behovet for bygningsmessige utbedringer i Frydenhaug i forslag til handlingsprogram. 

Prosjektet ble første gang presentert i forslag til budsjett og handlingsprogram 2023-2026. Her ble prosjektet vedtatt gjennomført i 2025. Prosjektet ble forskjøvet til 2026/2027 i handlingsprgram 2024-2027.

Spørsmål fra SP

2. Har situasjonen endret seg siden vedtaket i 2021 og er fortsatt behovet tilstede ?

Behovet for bygningsmessig tilpasninger er fremdeles til stede, men bør gjennomgås og vurderes på nytt. 

Ved rullering av barnehagebehovsplanen vil det vurderes mer konkret kost/nytte av å benytte Frydenhaug vs nyere barnehager til ressursbarnehage. Eventuelt om tiltak kan gjøres rimeligere i Frydenhaug. 

Spørsmål fra SV

Eiendom  - Hva er kostnadene om vi vil ha gratis torgdag 1 gang i måneden i Ås sentrum eller på Vinterbro?  "Gratis" i betydningen at det ikke koster noe for tilbyderne.

Dersom torgdag skal arrangeres på kommunal eiendom er kostnaden organisering, koordinering, synliggjøring/markedsføring, avsperring av areal og evt. tap av parkeringsinntekter. 

Vanskelig å si, men kanskje en 10-20 % stilling ved månedlig arrangement. Avhengig av omfang (antall selgere/boder) og tekniske behov kan det være aktuelt å gjøre noen tilpasninger av areal, tilgang til strøm, fast/mobile boder/tak e.l.

Spørsmål fra SV

Eiendom  - Vedlikehold av bygg: det ble i forrige periode vedtatt en vedlikeholdsplan som anga riktig nivå på vedlikehold slik at ikke eiendomsmassen forfaller. Hva ville vedligheholdsbudsjettet vært i denne perioden om det prinsippet ble opprettholdt?

Et anbefalt normtall for å oppnå verdibevarende vedlikehold på en portefølje er mellom 200-250 kr pr kvm. Ås kommunes vedlikeholdsbudsjett har de senere år lagt på 14-15 mill kr, eller ca 90-100 kr pr kvm. 

Det mangler altså mer enn 15 mill kr for å komme på anbefalt årlig vedlikeholdsnivå. I tillegg kommer innhenting av etterslep. Det arbeides med tilstandskartlegging og strategi for kommunens eiendomsforvalting. 

Saker rundt dette tema kommer i 2025.

Spørsmål fra SV

Eiendom  - det skal utvikles en temaplan for forvaltning av eiendomsmassen. i hvilken grad vil denne sees i sammenheng med prosjektet om arealeffektive bygg?

Spørsmål fra SV

Eiendom  - Det foreslår kutt i vikarbruk og overtid for renhold. Hva er årsakene til vikarbruk og overtidsbruk? Hvordan er renholdskostnadene i Ås sammenlignet med andre kommuner?

Spørsmål fra SV

Eiendom  - Hvordan budsjetteres fremskrivning i verdi for eiendomsmassen?

Investeringer i kommunal eiendom avskrives i henhold til budsjett- og regnskapsforskriften. Avskrivninger i kommune budsjetteres i 0 med en utgift og en inntekt. 

I henhold til kommuneloven skal avdrag på lån samlet være minst lik størrelsen på kommunens avskrivninger i regnskapsåret.

Spørsmål fra Høyre

Matkostnader SFO 980 000, er dette økte kostnader som følge av at flere barn bruker tilbudet mtp gratis kjernetid? 

Spørsmål fra Høyre

Er disse 980 000 medregnet i regnestykket for kostpenger, slik at det blir selvkost totalt sett?

Spørsmål fra Høyre

Oppgang elevtall SFO - når får vi vite om kostnader til økt bemanning fullfinansieres?

Spørsmål fra MDG

I dag har 1.-4. trinn på Ås-skolene, etter våre beregninger, 0,85 timer mer i året etter omfordeling i timer fra KRLE og samfunnsfag til engelsk. 

Hva vil kommunen spare på å kutte ekstra timer i engelsk, slik at elevene totalt har samme timer som nasjonalt fastsatte timer? 

Ås-skolen følger den nasjonale fag og timefordelingen når det gjelder antall timer undervisning. 

Endringen som er gjort er at man har omfordelt timer fra KRL og samfunnsfag til engelsk på 1.-4.trinn. 

I praksis betyr det at elevene har noe mindre KRLE og samfunnsfag og litt mer engelsk.

Spørsmål fra SV

Grunnskole - Hvor stor reell økning i elevtall SFO?

Spørsmål fra SV

Grunnskole - Hva ligger i den merkostnaden som er lagt inn i budsjettet (kostpris) ut over reelle matkostnader?

Dette tiltaket henger sammen med to hovedfaktorer; prisøkning på innkjøp av matvarer og  en stor økning av elever som benytter gratis-plassene på SFO. 

Pr nov -24 er ca 50% av elevplassene i SFO gratis plasser, tallet er økende. Denne økningen innebærer både økning i innkjøp av mat, samt behov for økte ressurser til å kunne gjennomføre matservering.

Spørsmål fra Høyre

Vet ikke om dere kanskje allerede har svar på dette, men mener jeg så at det var en økt utgift til Follo medisinske senter på 1 million. Hva ligger i økningen? Blir det et bedre tilbud? 

Vi vet allerede at legevakten nedskalerer sitt tilbud de neste 6-12 mnd og at avtalen med AHus om røntgen kveld/helg er sagt opp. 

Spørsmål fra Høyre

Forebygging og tidlig innsats er viktig for å dempe etterspørsel og belastning på tjenester lenger opp i mestring trappen. 

Aktivitetssentrene, frisklivssentralens og fysio- og ergoterapi, samt råd og veiledning før behov oppstår, er også viktig i dette arbeidet. Aktiviteter som for eksempel turgrupper og ulike aktiviteter i regi av frivillig sektor er viktige bidragsytere i det forebyggende arbeidet. 

Hvordan samarbeider kommunen i dag med de frivillige for å nå dette målet for å dempe behov for tjenester?

Frisklivssentralen spiller en sentral og koordinerende rolle i kommunens forebyggende helsearbeid, med mål om å redusere behovet for mer omfattende tjenester lenger opp i mestringstrappen. 

Sentralen henviser/anbefaler f.eks. til turgrupper arrangert av Ås IL og samarbeider med Frivilligsentralen som også kan stille med instruktører til ulike aktiviteter og kurs.

Spørsmål fra Høyre

Ås kommune har hatt stabile fastleger i mange år. Hva er status på dette området etter at kommunen har fått 2 nye leger?

Spørsmål fra Høyre

 jfr. ny boligsosial lov skal boligsosialt arbeid kobles med andre tjenester som helse- og sosialtjenester. 

Kommunen skal ha et differensiert institusjon- og boligtilbud for innbyggere med ulike bistandsbehov. Det er behov for omsorgsboliger med heldøgns eller noe bemanning utover bofellesskap for personer med utviklingshemming. 

Hvordan jobber kommunen for å imøtekomme dette behovet? Samarbeider kommunen aktivt med de private for ulike botilbud for innbyggerne med ulikt bistandsbehov? 

Spørsmål fra Høyre

Hva er tidligere års gjesteinnbyggeroppgjør? 

Virksomhet helse og mestring svarer

• 2021: 2,2 mill. kroner
• 2022: 2,8 mill. kroner
• 2023: 3,36 mill. kroner. 

Ved at kommunen øker antall fastlegehjemler, antar vi at disse utgiftene på sikt vil bli redusert .

Spørsmål fra INP

Hva har blitt gjort for å markedsføre at Ås kommune har et overskudd av sykehjemsplasser på Moer til salgs?

Det har vært sendt ut skriftlig "tilbud" til nabokommuner og noen andre nærliggende kommuner, utover dette har vi informert i ulike nettverk om ledige arealer på Moer sykehjem. 

Det vi kan selge er arealer, men vi har ikke bemanning - det har ikke vært interesse for dette. 

Det å selge plasser i eksisterende tilbud har vi vært nødt til å se opp mot overliggerdøgn på sykehus. Ås kommune har hatt flere overliggerdøgn på sykehus gjennom det siste året enn tidligere år. 

Vi har derfor de siste månedene ikke markedsført tilbudet. Dette har det vært orientert om i HHS.

Spørsmål fra MDG

Hva vil det koste å følge prinsippene bak CRPD i alle tjenester i Ås kommune?

Dersom FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble fullt innført i norsk lov, ville kommunenes forpliktelser bli mer presise og juridisk bindende. 

Det er ikke mulig å beregne de konkrete kostnadene, men det antas at ressursbruken ville øke i innføringsfasen. På sikt er usikkerheten for stor til at det kan beregnes kostnader. 

Spørsmål fra MDG

Hvor mye vil kommunen spare hvis 30% av kjøttforbruket reduseres til fordel for plantebaserte proteinkilder som belgfrukter og linser?

Spørsmålet krever utredning som det ikke er tid til å gjennomføre med så kort frist. 

God kvalitet i ernæringsarbeidet betyr at ernæringstiltak er tilpasset den enkeltes behov. Eldre er spesielt utsatt for underernæring og maten må også tilpasses den enkeltes diagnose og diett.

En slik omlegging vil ta høyde for individuell tilpasning av ernæringen. Den økonomiske effekten er derved usikker. 

Spørsmål fra SV

Helse og mestring - Hva innebærer kuttet/effektiviseringen innen Tilrettelagte tjenester og koordinering?

Effektiviseringen og omstillingsprosjektene som omtales i handlingsplanen skal økonomisk effekt. Vi vil også se på organiseringen av tjenestene for å se om det vil gi oss en gevinst. 

Innslagspunket for tjenestene vil vi vurdere slik at de som trenger det mest får tjenestene. 

Tilbudene vil ikke nødvendigvis bli dårligere, men det vil bli noe annerledes en det innbyggerne er vant til. I dette tilfellet vil det også innebære endringer i turnus.

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Follo Lokalmedisinske senter (LMS) – hvordan har kostnadsutvilingen i driften av LMS vært siste fire år, sammenlignet med andre sammenlignbare legevakter

Follo Medisinske Senter har hatt en kostnadsutvikling på mellom 18 - 20 % økning de siste årene. Endringene er sammensatte og er blant annet knyttet til lønns- og prisvekst, endringer i lovverket i forhold til taksering for operatører på Legevaktsentralen, ny avtale til legebil fra 2023 og FDV-kostnader som tidligere ble dekket av vertskommunen Nordre Follo.

Å skulle sammenligne seg med andre legevakter krever en større gjennomgang og lar seg ikke gjøre med tiden som er til rådighet i denne sammenhengen. 

Spørsmål fra FrP

Kino. Hvilke inntekter har vi egentlig på kinoen? Fordelt på billetter og salg I kulturbaren. Hvor mange billetter er gratisbilletter?

Så langt i 2024:  
Kinokiosk: kr. 181 593,- (eks moms)
Kinobilletter kr. 730 727,- (brutto). 

Det kom ca 40 stk på gratisvisningen på 17. mai. Utover det er det 45 som har benyttet seg av gratis billetter de fikk til jul i fjor i en pakke delt ut til lavinntektsfamilier. Med unntak av 17.mai arrangementet blir det ikke delt ut gratis kinobiletter i 2024.

Det er en positiv utvikling i både billettsalg og kiosksalg. Bruttoinntekter på kinokiosken i 2023 var på 214 462,-. Det antas at man vil få en noe høyere inntekt innen utgangen av 2024. Det forventes også en 10% økning i billettinntekter fra 2023 til 2024 innen året er omme.

Spørsmål fra FrP

Kino. Hvilke løpende kostnader har vi egentlig på kinoen? Både lønn og kostnader.

Virksomhet kultur, samfunn og teknisk svarer

Summert for perioden januar 2020 til november 2024:

Lønn og sosiale kostnader: Kr 4 948 773 i perioden, som betyr kr 989 755 pr år

Andre driftskostnader: Kr 4 130 702 i perioden, som betyr kr 826 140 pr år

Inntekter: Kr 5 256 990 i perioden, dom betyr kr 1 051 398 pr år

TOTAL (netto kostnad): Kr 3 822 485 i perioden, som betyr kr 764 497 pr år

Spørsmål fra FrP

Kulturhus/Kino. Hvor mange årsverk bruker vi egentlig på kulturhuset/Kinoen?

3, 14 årsverk. 

• Kulturhusleder 100% (program kulturarrangementer, markedsføring og overordnet ansvar for kulturhuset).
• Kulturhuskoordinator 100% (møterom, utstillinger, bardrift, 17. mai og andre store utendørs arrangementer).
• Kinosjef 100% (kinoprogram, markedsføring og kioskdrift). 

Alle tre jobber med gjennomføring av arrangementer, utleie og ettersyn av lokaler, utstyr og fasiliteter.

• 2 kinoverter 7% (gjennomfører kinoarrangementet annenhver søndag da det ikke er lov for kinosjefen å jobbe hver søndag). 

Kulturhuset har noen som kan ringes ved behov for å hjelpe med å avvikle arrangementer med stort besøk (på timesbasis).

Spørsmål fra FrP

Arrangement. Det ligger inne 300k i 2025 og deretter 400k pr år. Inkluderer dette lønn? Hva brukes pengene på?

Tiltaket kommer som oppfølging av ny næringsplan som fremhever at Vinterbro lokalsenter og Ås sentrum skal være attraktive, levende steder, preget av aktivitet, fellesskap og et trivelig miljø. 

Budsjettposten skal bidra til å stryke ulike arrangementer sin rolle i dette. Det er ikke laget en endelig plan for hvilke arrangementer, men det er ønskelig både med en videreutvikling av arrangementer vi har i dag og etablering av nye. Det vil legges vekt på samarbeid med frivilligheten, næringsliv og utbyggere. 
 

Tiltaket inkluderer ikke lønn i nye faste stillinger, men noe vil kunne benyttes til ekstrahjelp for arrangementesavvikling (som kommer i tillegg til bidrag fra frivillige, lag og foreninger og næringsliv). Budsjettposten kan også brukes til markedsmateriell og kampanjer overfor næringsaktører som vi ønsker skal etablere seg i Ås.

Spørsmål fra FrP

Kulturskolen. Hvordan er virksomheten fordelt på sentrum og Nordby. Det ønskes konkret informasjon.

I 2025 legges det frem en egen sak om kulturskolen i tillegg til at temaplan kultur legges frem. Disse vil ha flere detaljer om denne fordelingen.

Antall elevplasser i Nordby/Vinterbro/Solberg: 250

I Nordby/Vinterbro/Solberg tilbys følgende opplæringstilbud: Kunstverksted, gitar, cello, trombone, trompet/kornet, tuba, horn, baryton, fløyte, klarinett, saksofon, digital tegnefilm og illustrasjon og dans (barnedans, Hip Hop 1 og 2, korps)

Antall elevplasser i Ås sentrum: 809

I Ås sentrum tilbys følgende opplæringstilbud: Fiolin, cello, kontrabass, trekkspill, gitar, bass, band,piano, keyboard, orkester strykere, follofeler, trekkspillorkester, trombone, trompet/kornet, tuba, horn, baryton, fløyte, klarinett, saksofon, slagverk, teater; teaterlek, barneteater, ungdomsteater, kunstverksted 1,2,3, musikal, e-sport og spillutvikling, korps, BÅB og dans (klassisk ballet, dans, barnedans,jazz, moderne dans, commercial, Hip Hop, breakdans)

Spørsmål fra FrP

Kulturskolen. Kan vi få en komplett "kurskatalog" der det fremgår hvilke kurs (eller tilsvarende) som arrangeres, antall deltagere og aldersgruppe.

I 2025 legges det frem en egen sak om kulturskolen i tillegg til at temaplan kultur legges frem. Disse vil ha flere detaljer.

Samlet har kulturskolen for øyeblikket 682 unike elever og 1059 elevplasser.

Elevplassene fordeler seg på: 
- Visuell kunst: 69 elevplasser
- Teater: 36 elevplasser
- Musikk: 459 elevplasser
- Dans: 495 elevplasser
- Annet inkl. e-sport og spillutvikling: 30 elevplasser

Kulturskolen er primært for elever i alderen 0 - 19 år og er for skoleåret 2024-25 slik: 
- Barn under grunnskolealder: 60 elever
- Barn i grunnskolealder: 547 elever
- Barn over grunnskolealder: 31 elever

Det er for øyeblikket 127 elever på venteliste i kulturskolen.

En samlet oversikt over undervisningstilbudet finnes på kulturskolens nettsider: https://www.as.kommune.no/kulturskolen

Spørsmål fra FrP

Bibliotek. Nasjonal bibliotektransport øker fra år til år. Finnes det andre transportmuligheter?

Avtalen om bibliotektransport er en stor avtale på flere millioner kroner med folkebibliotekene, VGS-bibliotekene og fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold som parter. Avtalen sikrer transport til og fra bibliotek i hele landet, og omfatter alle bibliotektyper. 

Det er få leverandører som kan tilby en så omfattende tjeneste, som inkluderer sortering og viderelevering. Det eneste realistiske alternativet til bibliotektransporten er å sende med posten, noe som med et forsiktig anslag vil mer enn doble prisen (basert på antall enheter sendt og mottatt i 2023). Det må også tilføres personalressurser, siden pakking for postsending er langt mer omfattende enn å legge bøkene i kassen til bibliotektransporten.

Deltagelse i det nasjonale biblioteknettverket er en lovpålagt oppgave i følge Lov om Folkebibliotek. 

Spørsmål fra FrP

Har kommunen søkt om natur/miljø-midler fra f.eks Miljødirektoratet, og I så fall, hva har vi fått?

Kommunen har søkt om natur- og miljømidler både i samarbeid med andre Follokommuner og på egenhånd. 

Gjennom Felles innkjøpskontor (FIK) ble det innvilget 2 mill. kr fra Klimasats til det treårige prosjektet Klima- og miljørådgivning i anskaffelser (3-årig prosjektstilling). I år har Klima- og energinettverket (KEN) fått innvilget 225 000 kr fra Klimasats til å tilpasse Bergen kommunes Klimanorm til vår region som er et verktøy til bruk i arealplanlegging. 

Kommunen søkte også om 500 000 kr i Natursatsmidler for oppdatering av kunnskapsgrunnlaget til naturmangfoldplanen. Det ble innvilget 225 000 kr, men svaret fra Miljødirektoratet kom så sent at det ikke var mulig å anskaffe konsulent til oppdraget. De midlene måtte derfor sendes tilbake.

Kommunen søkte og mottok imidlertid Natursatsmidler på kr 50 000 til naturrestaurering, 100 000 kr til skjøtselsplan og utføring av restaurering av slåttemark på Breivoll, samt 100 000 kr til skjøtselsplan og skjøtsel av hule eiker på Breivoll og i Kongeveien.

Det ble også søkt om midler til planting av trær og kompostvender som ble avslått. I tillegg har kommunen søkt om 170 000 kr i Klimasatsmidler til elektriske robotgressklippere, som ikke ble innvilget.

Spørsmål fra Høyre

KS - arrangementer. Her er det satt ev en sum og beskrevet hva det «kan» være. Er det noe konkret som er planlagt som lager grunnlaget for summene?

Tiltaket kommer som oppfølging av ny næringsplan som fremhever at Vinterbro lokalsenter og Ås sentrum skal være attraktive, levende steder, preget av aktivitet, fellesskap og et trivelig miljø. 

Budsjettposten skal bidra til å stryke ulike arrangementer sin rolle i dette. Det er ikke laget en endelig plan for hvilke arrangementer, men det er ønskelig å videreutvikle SmakÅs, 17. maifeiringen, samt etablere nye arrangementer. 

Det vil legges vekt på samarbeid med frivilligheten, næringsliv og utbyggere. Budsjettposten kan også brukes til markedsmateriell og kampanjer overfor næringsaktører som vi ønsker skal etablere seg i Ås.  

Spørsmål fra Høyre

Side 36: Klimabudsjett: Er det opprettet dialog for at staten skal stå for reduksjon i utslipp E6 og E18? Tiltakene er forankret i Ås kommunes handlingsplan for klima og energi 2020-203

For å få redusert utslippene fra veitrafikk er Ås kommune avhengig av at både nabokommuner, fylkeskommunen og staten gjennomfører tiltak innenfor sine ansvarsområder, herunder tiltak for å redusere utslipp fra veitrafikk på E6 og E18. 

Ås kommune tar opp dette med statlige representanter i ulike fora der vi møtes og klima er et tema, eksempelvis i Osloregionen der Ås kommune er representert både politisk og administrativt.

Spørsmål fra Høyre

Side 56: 2. Effektivisering av kjøp av tjenester og bruk av eksterne leverandører. 

Prosjektet har som mål å redusere kommunens avhengighet av eksterne leverandører ved å bygge opp intern kapasitet og forbedre eksisterende avtaler. Dette vil bidra til bedre ressursbruk og lavere kostnader. 

Tenker man her å Ansette kompetanse på Planavdelingen i stedet for å kjøpe konsulenttjenester? Hvor mange årsverk evt? 

Spørsmål fra Høyre

Stilling til Områderegulering for Nordby: Hvilke områder omfattes?

Det dreier seg om to områdereguleringsplaner. En områdereguleringsplan for Alti Vinterbro og nærliggende områder og en plan for Vinterbro næringspark som er næringsområdene vest for E18 og nord for Nygårdskrysset. 

Den mer detaljerte arealavgrensingen  kommer vi tilbake til ved oppstart av planarbeidet.

Spørsmål fra Høyre

Områderegulering Nordby, prosjektstilling. Ansettes eller leie timer?

Spørsmål fra Høyre

Hvor mye ulovlighetsoppfølging driver vi (% eller antall saker) og hva er sats/inntjening på dagbøter/tvangsmulkt?

Det er hittil i 2024 opprettet 20 ulovlighetssaker, men ikke alle disse viser seg å være ulovlige forhold. I tillegg er det opprettet ca. 80 tilsynssaker, hvorav ca. 20 er knyttet til pågående byggesaker. 

Det er ikke spesielt stor inntjening på tvangsmulkt, da de fleste saker blir løst uten behov for dette. Mange av tilsynene /ulovlighetene genererer inntekter ved at de ender opp i søknader som er gebyrbelagt. Det vurderes å begynne å bruke overtredelsesgebyr i ulovlighetsaker. 

Det er forutsatt at 10 % av gebyrinntektene skal gå med til å dekke tilsynsvirksomhet.

Spørsmål fra Høyre

Hva er tap i mulige byggesaksgebyrer for ikke-overholdte frister? 

Tap av byggesaksgebyrer inntrer når lovpålagt tidsfrist på 12 uker oversittes. Gebyrene reduseres med 25 % for hver påbegynt uke fristen oversittes. 

Dersom saker med lovpålagt tidsfrist på tre uker oversittes, medfører ikke dette gebyrtap. Årsaken til dette er at tillatelse regnes som gitt etter tre uker, selv om det ikke er fattet vedtak. Tap av gebyr har vært minimale i 2024.

Spørsmål fra Høyre

Hva er tap i mulige plansaksgebyrer for ikke-overholdte frister?

Spørsmål fra INP

Hvordan tenker man at kommunen kan binde Vinterbro og Nordby tettere til Ås sentrum?

For å knytte sammen Ås kommune og bygge fellesskap mellom sør og nord, er det nødvendig at både kollektivtilbud, kommunale tjenester og kulturtilbudet nord i kommunen styrkes. Både det kommunale tjenestetilbudet og kulturtilbudet vil bli vurdert i oppdrag kommunedirektøren allerede har fått fra kommunestyret.

Når det gjelder å få til et bedre busstilbud mellom Ås sentrum og Vinterbro/Nordby har kommunedirektøren gjentatte ganger vært i kontakt med fylkeskommunen og Ruter om dette. Tilbakemeldingen er at markedspotensialet for en slik linje er svært dårlig og driftskostnadene vil være betydelige. 

Ruters første prioritet er å bygge opp under satsingen på Follobanen. Ruter utvikler forøvrig stadig nye kollektivløsninger som administrasjonen følger med på.

Spørsmål fra MDG

Hva vil kommunen spare på å sette store veiprosjekter, f.eks. bygging av rundkjøringer, på vent?

Her skilles det mellom fylkeskommunale og kommunale vegprosjekter.

Kommunen sparer på å utsette fylkeskommunale vegprosjekter fordi:

•Det er en reell mulighet for at fylkeskommunen kan påta seg byggherrerollen. Kommunen trenger da ikke å påta seg opparbeidelseskostnader over driftsbudsjett. Kommunen får ikke lånefinansiering for investeringer som ikke er i egen virksomhet.

•Kommunen innhenter økonomiske bidrag fra de aktuelle utbyggingsområdene og utsettelse av vegtiltak vil gi kommunen tid til å hente inn ytterligere finansieringsbidrag fra nye utbyggere. Når vegtiltak er ferdig opparbeidet kan ikke kommunen innhente finansieringsbidrag fra private utbyggere. 
 

Kommunen vil spare på å utsette kommunale vegtiltak fordi:

•Dersom veitiltaket også er nødvendig for ny større utbygging vil disse utbyggingsfeltene være omfattet og forpliktet til finansiering av tiltaket evt. forpliktet til både å opparbeide og finansiere tiltaket. 

Spørsmål fra SV

Kultur og samskaping - Kutt i bibliotekene i 2024 - hva har det hatt å bety for drift og innhold?

Det er ikke gjennomført kutt i bibliotekene i 2024, men bibliotekene fikk i 2020 og 2021 innsparingskrav som førte til reduksjon med 1,5 årsverk og halvert mediebudsjett. 

Åpningstidene på begge bibliotekene ble som følge av dette redusert i 2021, med stengt hele mandag og en time senere åpningstid de andre dagene.

Totalt sett fører dette til et svakere tilbud til innbyggerne både når det gjelder åpningstider, digitale tjenester, medietilbud og arrangement . Langvarig høyt press på de ansatte gjør at  det må vurderes ytterligere reduksjon i tilbudet.

Spørsmål fra SV

Kultur og samskaping - Er det avsatt midler til den nye kulturrådet i kommunen?

Spørsmål fra SV

Kultur og samskaping - Hva er status for samarbeidsavtalen med korpsene, er den implementert i tråd med politisk vedtak?

Høsten 2023 og frem mot januar 2024 ble korpsene fremlagt flere forslag til ny avtale. 

I januar 2024 hadde korpsene fortsatt ikke ønsket å signere. I januar 2024 ble arbeidet med ny samarbeidsavtale satt midlertidig på vent pga. vedtatt prosess om innsparingstiltak. Den oppsagte samarbeidsavtalen som opprinnelig utløp 31.12.2023 ble dermed forlenget ut 2024.

Det arbeides nå med å sluttføre kommunens siste forslag til avtalen og å ta opp igjen dialogen med korpsene.

Spørsmål fra SV

Kultur og samskaping - Det er lagt inn krav om mer gruppebasert undervisning i kulturskolen. Hva er bakgrunnen for denne satsingen? Hvorfor foreslår man dette nå, når kulturskolens organisering og undervisningstilbud skal utredes i 2025?

Kulturskolen må på samme måte som andre tjenester i kommunen arbeide for å effektivisere driften. For kulturskolen handler dette bl.a. om å kunne gi flest mulig et tilbud med de ressursene vi har til rådighet.

Kulturskolen har allerede i størst grad sin undervisning organisert i grupper. Dette gjelder alle elever i dans, teater, visuelle kunstfag samt noen musikkelever. Det er med dette tiltaket tenkt at man skal tilby noen flere musikkelever opplæring i grupper.

Det er ikke aktuelt å avvikle individuell opplæring, og fordypningstilbudet opprettholdes i hht. vedtatt rammeplan.

I 2025 legges det frem en egen sak om kulturskolen i tillegg til at temaplan kultur legges frem. Disse vil ha flere detaljer om videre utvikling av kulturskolen.

Spørsmål fra SV

Kultur og samskaping - Kulturskolen forts. Hvordan er det tenkt å både øke rekrutteringen  og etablere flere gruppebaserte tilbud innenfor et budsjett som kun er en videreføring av rammene fra 2024? Hvordan vurderer kommunedirektøren at det vil påvirke kvalitet og mulighet til fordypning?

Ved at noen færre elever tilbys individuell opplæring kan man etablere opplæringstilbud for flere i form av gruppeundervisning. Dette gjøres i forbindelse med elevopptak til nytt skoleår da en del elever slutter og nye elever tas opp.

Det er ikke aktuelt å avvikle individuell opplæring, og fordypningstilbudet opprettholdes. For noen elever kan dessuten gruppebasert opplæring bidra til økt motivasjon og læring gjennom undervisning sammen med andre elever. Elever i fordypningstilbudet vil ha individuell opplæring i tillegg til ensembler/grupper.

Spørsmål fra SV

Generelt - Ønsker en oversikt over status for pågående tiltak fra samfunnsdelen og fjorårets budsjett

Viser til oversikten over status på verbalpunkter fra orienteringer i råd og utvalg, samt tabelloversikt sendt ut til kommunestyret november 2024. 

Viser ellers til tertialrapportene som publiseres på hjemmesidene.(https://www.as.kommune.no/tertialrapport-og-aarsmelding.614008.no.html)

Spørsmål fra SV

Eiendom  - Hva vil det koste å etablere en fullskala BUA-ordning, og hva innebærer disse kostnadene?

Etablering av BUA-ordning bør skje i samarbeid med frivilligheten og næringsaktører, og bør utredes nærmere. 

For én BUA-ordning vil det dreie seg om (estimert): 

• Etableringskostnad BUA-nettverk, tekniske løsninger etc. 50.000
• Drift BUA-nettverk, tekniske løsninger (årlig): 50.000
• Anskaffelse av utstyr for utlån (minimum og avhengig av hva som skal tilbys av utstyr): 300.000
• Bytte og vedlikehold av ødelagt utstyr (årlig): 50.000
• Personalkostnader ansatte, minimum 50 % stilling (årlig): 310.000 (minimum)
• Husleie (årlig): kommer an på hvor, størrelse m.m.: 100.000 (usikkert tall)
• Fordelt på oppstarts- og etableringskostnader og løpende driftsutgifter: 
• Oppstart/etablering/innkjøp utstyr: 350.000 
• Løpende årlige utgifter: 510.000

Spørsmål fra SV

Klima - Det er usikkerhet rundt tiltakene i klimabudsjettet for at de skal bidra tilstrekkelig til klimamålet vi har satt oss. Hva slags tiltak og hvilke kostnader ville vi måtte budsjettert med for å sikre reelle kutt tilsvarende målsetningene våre i budsjettettperioden?

Forslag til klimabudsjett og tiltaksdel 2025-2028 er basert på eksisterende kunnskap om effekt på utslippsreduksjon i kunnskapsgrunnlaget til Handlingsplan for klima og energi for Ås kommune 2020-2030. 

Det fremgår av kunnskapsgrunnlaget at Ås kommune er avhengig av at også nabokommuner, fylkeskommunen og staten gjennomfører tiltak innenfor sine ansvarsområder, dersom klimamålene skal nås. 

I kunnskapsgrunnlaget er det gjort beregninger av effekten av ulike klimatiltak, men kostnadene er ikke beregnet. Hvilke kostnader det må budsjetteres med for å sikre reelle kutt tilsvarende målsettingene våre i budsjettpreioden krever derfor ny utredning.

Spørsmål fra SV

Klima - Gjennomgangstrafikk utgjør en stor andel av klimautslippene i kommunen. hvor mye ville vi kuttet om vi reduserte fartsgrensen på alle motorveier til 80 km/t gjennom kommunen? Hvordan må vi gå frem for å kunne gjennomføre det i praksis?

Gjennomgangstrafikken utgjør en stor andel av klimagassutslippene i kommunen. Ås kommune er derfor avhengig av at både fylkeskommunen og staten gjennomfører tiltak innenfor sine ansvarsområder, for å få redusert utslippene. Redusert fartsgrense på motorveier er et av de foreslåtte tiltakene i Miljødirektoratets “Klimatiltak i Norge. Kunnskapsgrunnlag 2024". I følge Miljødirektoratet vil tiltaket gi en samlet utslippsbesparelse på 155 000 tonn CO2-ekv. fram mot 2035 ved å redusere hastigheten til 100 km/t på 110-veier, og til 90 km/t på 100-veier. 

Hva det vil bety for utslippene i Ås kommune å redusere fartsgrensen på alle motorveier til 80 km/t gjennom kommunen krever en utredning. Dersom det er aktuelt å fremme et ønske om å redusere fartsgrensen på motorveier gjennom kommunen til 80 km/t, anbefaler kommunedirektøren at det startes opp en politisk dialog med fylkeskommunen og staten om dette.

Spørsmål fra SV

samfunn og teknikk - Det er satt av midler for områderegulering for Nordby. Hva er bakgrunnen for dette forslaget?

Bakgrunnen er forslagene i Temaplan for næring som nylig er sendt på høring hvor kommunedirektøren foreslår å utvikle Vinterbro lokalsenter til et attraktivt sted med boliger og tjenester og utnytte eksisterende næringsareal i Vinterbro næringspark mer effektivt. 

Virkemidlet for dette er å utarbeide juridisk bindene områdereguleringsplaner.

Spørsmål fra SV

samfunn og teknikk - Hva er "sum tidligere vedtatte tiltak"? Det legges opp til en innsparing på -12670 i 2028, kan dere forklare dette beløpet og hva slags tlitak dette gjelder?

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Er det noen private veier som vi drifter (bl.a.brøyter): Hvilke og hva er kostnaden?

Kommunen drifter ikke private veier med noen få unntak. På enkelte deler av private veier har kommunen hele eller deler av driftsansvaret da kommunen har behov for atkomst via den private veien. 

Et eksempel er innerste del av Herumveien der kommunen har veirett og etter avtale påtatt seg vedlikeholdsrett for å sikre adkomst til kommunal pumpestasjon på Rud. I tillegg er det noen korte vestrekk kommunen brøyter fordi det medføre merkostnader for kommunen å kjøre rundt.

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Støtte til miljøtiltak – hvordan er søknaden vår til dette området: Søker vi f.eks. om penger til gjennomføring av skjøtselplaner. Hva har vi fått av det (beløp og % tilskag)/evt. hvorfor søker vi ikke.

Kommunen har søkt om natur- og miljømidler både i samarbeid med andre Follokommuner og på egenhånd. Gjennom Felles innkjøpskontor (FIK) ble det innvilget  2 mill. kr fra Klimasats til det treårige prosjektet Klima- og miljørådgivning i anskaffelser (3-årig prosjektstilling). 

I år har Klima- og energinettverket (KEN) fått innvilget 225 000 kr fra Klimasats til å tilpasse Bergen kommunes Klimanorm til vår region som er et verktøy til bruk i arealplanlegging.

Kommunen har søkt og fått 170 000 kr i Klimasatsmidler til elektriske robotgressklippere. Kommunen søkte også om 500 000 kr i Natursatsmidler for oppdatering av kunnskapsgrunnlaget til naturmangfoldplanen. Det ble innvilget 225 000 kr, men svaret fra Miljødirektoratet kom så sent at det ikke var mulig å anskaffe konsulent til oppdraget. De midlene måtte derfor sendes tilbake. 

Kommunen søkte og mottok imidlertid følgende Natursatsmidler: 50 000 kr  til naturrestaurering , 100 000 kr til skjøtselsplan og utføring av restaurering av slåttemark på Breivoll, samt 100 000 kr til skjøtselsplan og skjøtsel av hule eiker på Breivoll og i Kongeveien. 

Det ble også søkt om midler til planting av trær og kompostvender som ble avslått. Når det gjelder gjennomføring av skjøtselsplaner, krever dette, i tillegg til økonomiske ressurser, kapasitet til gjennomføringen og samarbeid med grunneier.

Spørsmål fra FrP

Premiefond. Hva betyr det at premiefondet er på 110 mill?

Premiefondet er et fond for tilbakeførte pensjonspremier og overskudd. Midler på premiefond kan bare brukes til fremtidig premiebetaling til kommunens pensjonsordning. 

Innestående på premiefondet er sikret en minimumsavkastning tilsvarende den garanterte renten. Hensikten er at forsikringstakeren (les: kommunen) skal kunne avsette ekstra beløp i «gode år» for å ha et fond å ta av til betaling av premier. Det er budsjettert med bruk av premiefond i KLP på 30 millioner kroner. 

Spørsmål fra Høyre

Kan dispfond benyttes for å motvirke ubalanse i budsjettet enkeltår i planperioden, ref signalene fra departementet?

Departementet har tidligere vært tydelig på at kommuner bør ha en buffer for å møte slike situasjoner, og det er også et mål om å unngå at ubalanse i ett år fører til langvarige økonomiske problemer. 

Kommunene kan derfor bruke disponible midler fra et fond for å balansere budsjettet i perioder med underskudd, så lenge det er innenfor rammene av økonomisk ansvarlighet og langsiktig bærekraft. Dette kan gjøres for å håndtere kortsiktige svingninger eller uforutsette kostnader som kan oppstå i løpet av de enkelte årene, og for å sikre at kommunen kan opprettholde stabil økonomi og tjenestetilbud.

I praksis betyr dette at et overskudd fra tidligere år kan benyttes for å dekke underskudd i et enkeltår, men det er viktig å være forsiktig med langvarig bruk av slike fond for å unngå at det går ut over økonomisk soliditet på lang sikt.

Spørsmål fra Høyre

Hvilke stillingskategorier har skrivebordsversjoner av office programmene og hva er de totale lisenskostnadene til kommunen knyttet til dette?

Ås kommune jobber aktivt for en kostnadseffektiv og optimal lisensbruk og har hatt en gjennomgang for å sikre at lisenstypene er knyttet til hva det er behov for i stillingene. I denne gjennomgangen har vi sikret en innsparelse på ca. 3 mill.

Kommunen benytter tre forskjellige Microsoft M365-lisenstyper (Office): 

• Microsoft M365 A3 (Skole) - Rabatterte skolelisenser som gir full tilgang til skrivebordsversjonen av Office for de ansatte innen skolesektoren. Årlig driftskostnad: ca0,8mill
• Microsoft M365 E3 (Administrasjon) - Disse lisensene gir full tilgang til skrivebordsversjonen av Office for ansatte som har administrative stillinger og/eller benytter fagapplikasjoner som krever skrivebordsversjonen av Office installert på datamaskinen.  Årlig driftskostnad: ca2.8mill
• Microsoft 365 F3-lisens - Denne lisensen gir kun tilgang til internett (Office.com) - og mobilversjoner av Office, ikke skrivebordsversjonen. Årlig driftskostnad: ca1mill

Totale årlige Microsoft M365 lisens-kostnader er ca4.6mill

Spørsmål fra Høyre

Har de ansatte som jobber på rådhuset 7,5t arbeidsdag og betalt lunsjtid, eller har de arbeidstid på 7,5t og 30 min ubetalt lunsjtid?

Spørsmål fra Høyre

Eksisterer det bonusavtaler i kommunen? I tilfelle, hvem omfattes av den?

Spørsmål fra Høyre

Hvor mye er ordninger vedtatt av regjeringen reelt/ i praksis underfinansiert?

Spørsmål fra Høyre

side 18: Mange studenter har meldt flytting til Ås kommune. Kommunens inntekter per student er imidlertid lav, slik at studentprosjektet bidrar til økt befolkningsvekst, men ikke tilsvarende økt inntektsvekst. Hva ER reell gevinst? Spesielt med tanke på at veksttilskuddet innrettes på en annen måte. 

Det anslås at kommunen får ca 2 000 kroner pr bosatt (folkeregistrert) pr år i rammetilskudd fra staten. I tillegg kommer eventuell skatteinntekt fra studenter og veksttilskudd.  

Det er usikkert hvor mye studenter betaler i skatt, men vi vet at mange har ekstrajobber. Studenter som er ferdig med studiet og går over til jobb vil som oftest skatte første året til Ås kommune dersom de under studiet meldte flytting til Ås. 

Ås kommune vil få veksttilskudd fra og med i 2024. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 prosent eller mer. 

Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på 23 334 (ny sats for 2025)  kroner per nye innbygger ut over vekstgrensen. Nettoeffekten av nye studenter som melder flytting og studenter som flytter ut av kommunen  vil avgjøre hvor mye studentene birar til veksttilskuddet. 

For 2025 er veksttilskuddet i sin helhet anslått til 5,6 millioner kroner. 

Spørsmål fra Høyre

Overgang til leasing av iPader. Er det er faktisk kostnadsøkning per år på 2,1 mill? Hva kostet det å kjøpe, ift levetid på iPadene?

Overgangen til leasing av iPader og Pc-er for skolene resulterer i en kostnadsøkning, beregnet til 2,1 millioner kroner per år utover ekisterende budsjett på 2,3 mill. 

Dersom det hadde vært aktuelt å kjøpe de nødvendige 2 580 enhetene i stedet, ville den totale engangskostnaden ligget på rundt 10 millioner kroner, med en levetid på 4 år. 

Selv om leasing medfører høyere årlige utgifter, gir det også fordeler som forutsigbare kostnader, inkludert vedlikehold, samt muligheten til regelmessige teknologiske oppgraderinger som sikrer oppdatert utstyr.

Spørsmål fra Høyre

Kan det fremlegges en årsverkoversikt fra 2023 og ut perioden? Detaljert pr. Tjenestområde. Kan ikke se at denne er vedlagt budsjettpakken som tidligere. 

Spørsmål fra INP

Hvordan mener DU at kommunen kunne drives mere effektivt (hvor kan man spare midler bortsett fra svømmehall/Brønnerud skole)?

Spørsmål fra INP

Hva er de totale kostnadene for vikarer ved sykdom i kommunen i løpet av året?

I 2023 var kommunens kostnader til vikarer 56 millioner med sykelønnsrefusjon på 35 millioner, altså utgifter på totalt 21 millioner. 

Så langt i 2024 er vikarkostnaden 52 millioner med sykelønnsrefusjon på 33, totalt 19 millioner netto utgift.

Spørsmål fra INP

Follo ren søker 70 millioner i ekstra bevilgninger for å bytte ut eksisterende søppelkasser med "et nytt system". Kan dette utsettes?

Follo Ren søker ikke om en bevilgning fra kommunen da det her er snakk om å utvide lånerammen i selskapet med kr 80 millioner. Ås kommune sin andel av dette utgjør ca. kr 13,6 millioner som «garantist» ved å være medeier i Follo Ren IKS, og har ingen ting med kommunens budsjett å gjøre. Dette er en investering som Follo Ren gjør på grunn av nye pålagte avfallsløsninger som er kommet fra norske myndigheter. 

Denne investeringen avskrives over 10 år, som tilsvarer ca. kr 1.4 millioner per år, som igjen blir belastet innbyggerne gjennom renovasjonsgebyret. Kommunebudsjettet blir ikke belastet.

Forskriften om å starte innsamling av glass- og metallemballasje på husstandsnivå gjelder fra 2025. Follo Ren har ingen muligheter til å starte så raskt, men vil gjennomføre ordningen i 2026 sammen med utrullingen av en egen beholder for matavfall. Ordningen kan mao. ikke utsettes ytterligere.

Spørsmål fra INP

Hvor mye ville kommunen tape på å droppe gebyrer ved miljøstasjonene?

Kommunen vil ikke tape noe i denne sammenhengen da det er innbyggerne som betaler alt til selvkost gjennom renovasjonsgebyret. Kommunen blir ikke belastet med kostnader for renovasjon hos husholdningene. 

Dersom det skulle være «gratis» å levere avfall på gjenvinningsstasjonene ville standard renovasjonsgebyr øke med ca. kr 170 per år for alle, - også for de som aldri besøker en gjenvinningsstasjon. 

Ordningen Follo Ren har med at de som bruker en gjenvinningsstasjon betaler en egenandel er i henhold til prinsippet «forurenser skal betale». De fleste renovasjonsselskapene i Norge går over til slike ordninger. Tall fra Follo Ren viser at ca. 40% av husholdningene aldri besøker en gjenvinningsstasjon.

Spørsmål fra MDG

Hva vil kommunen tjene på å sette opp eiendomsskatten til 2023-nivå? Hva blir den totale inntekten på eiendomsskatten med 2023-nivå? 

Eiendomsskatteinntektene for bolig/fritid for 2024 med 1 million i bunnfradrag og 1,5 promille er ca 32,6 MNOK. a) 

Ved 2 promille vil eiendomsskatteinntektene for bolig/fritid være ca 43,5 MNOK. 

Merknad: Tallene baserer seg på boligverdier fra skatteetaten som ble brukt for eiendomsskatteåret 2024. 

Boligverdier som skal benyttes for beregning av eiendomsskatten i 2025 er ikke tilgjengelige enda, og tallene baserer seg derfor på «gamle» boligverdier.

Spørsmål fra MDG

Hva vil det koste å kartlegge og å dele ut overskuddsinventar kommunene har som kan komme Ukraina til gode. Dette kan være alt fra pc-er for barn, førstehjelp og medisinsk utstyr til biler til ukrainske myndigheter og klær og sko til sivilbefolkningen.

Det er ikke gjort en konkret vurdering av kostnadene, men det vil være områder som transportkostnader, logistikk og koordinering, vurdering av tilstand og funksjonalitet, toll og avgifter, lagring og håndtering og miljøhensyn. 

Disse kostnadene veies opp mot den potensielle nytten for mottakerne i Ukraina, det kan være mer kostnadseffektivt og hensiktsmessig å støtte Ukraina gjennom økonomiske bidrag eller ved å kjøpe nytt utstyr lokalt.

Spørsmål fra SP

Blir det gjort behovsanalyser før disse prosjektene blir igangsatt?
-blir i så fall disse tatt opp til politisk behandling ?

Digitaliseringsprosjekter blir besluttet av porteføljestyret som består av Kommunedirektørens ledergruppe. 

Beslutningene gjøres administrativt og er basert på en vurdering av behov.

Spørsmål fra SP

Hva er standart prosedyre for et slikt digitaliseringsprosjekt?
-starter vi fra grunnen av og gjør alt selv?
-finner vi og kjøper vi inn ferdige produkter?
-eller gjør vi noe annet?

Et digitaliseringsprosjekt gjennomføres primært sammen med andre kommuner vi samarbeider med gjennom IKOMM, Felles innkjøpskontor eller fagsamarbeid. 

Vi bestreber oss på å bruke standard-applikasjoner som er testet og kjent i markedet.  

Spørsmål fra SP

Når ble det vedtatt å starte dette "uendelige" digitaliseringsprosjektet?

Digitaliseringsprosjektet er et overordnet hovedprosjekt som ble startet i 2017, med delprosjekter. 

Hovedmålet for digitaliseringsprosjektet er at innbyggere og næringsliv har et brukervennlig og godt digitalt førstevalg i sitt møte med Ås kommune, og at ansatte i Ås kommune har gode og effektive arbeidsprosesser og verktøy som er tilpasset en digital hverdag.

Spørsmål fra SV

Inntekter/ finans - Det er usikkerhet rundt skatteinngangen fra innbyggere 2024. Forklar hva estimatet er basert på og sikkerhet for denne prognosen.

I Statsbudsjettet presenteres regjerings forslag for kommunenes økonomi året etter. Den gir et anslag på hva innbyggerne i kommune kommer til å betale i skatt. Basert på dette opplegget oppdaterer KS sin prognosemodell for skatt og rammetilskudd med riktige satser. 

Ås kommune benytter KS sin modell fordi statsbudsjettets opplegg ikke tar høyde for befolkningsvekst. For vekstkommuner blir det derfor mer treffsikkert å benytte KS prognosemodell fordi den tar høyde for befolkningsendringer. 

For 2025 har vi lagt til grunn et gjennomsnitt av SSB og KOMPAS for å beregne innbyggertallet. 01.01.2025 er det derfor anslått at det er 22 545 innbyggere i Ås kommune. 

Den største usikkerheten dreier seg likevel om det faktiske skatteinngangen.

Spørsmål fra SV

Inntekter og utgifter - I 2024 er lønna til stortingspolitikere oss bekjent økt med ca 70 000,- Vår godtgjørelse og lønn som folkevalgte baserer seg på stortingspolitikeres lønn. Hva er summen av de økte kostnadene for kommunen i 2024 som følge av denne økningen?

Spørsmål fra SV

Inntekter og utgifter/Eiendomsskatt - a. Hvor stor blir inntekten i 2025 hvis vi endrer eiendomsskatten tilbake til 2023-nivå (2 promille)?

Eiendomsskatteinntektene for bolig/fritid for 2024 med 1 million i bunnfradrag og 1,5 promille er ca 32,6 MNOK. a) 

Ved 2 promille vil eiendomsskatteinntektene for bolig/fritid være ca 43,5 MNOK. 

Merknad: Tallene baserer seg på boligverdier fra skatteetaten som ble brukt for eiendomsskatteåret 2024. Boligverdier som skal benyttes for beregning av eiendomsskatten i 2025 er ikke tilgjengelige enda, og tallene baserer seg derfor på «gamle» boligverdier.

Spørsmål fra SV

- b. Hva blir utgiftene hvis vi samtidig øker bunnfradraget til 1,5 mill?

Spørsmål fra SV

- c. Og hva blir utgiftene hvis vi samtidig øker bunnfradraget til 1,75 mill?

Spørsmål fra SV

Inntekter og utgifter - De generelle driftsinntektene går ned fra 100 millioner (24) til 64 millioner (2028). Hva forklarer denne nedgangen?

Dette dreier seg om integreringstilskuddet. Det går fra 89 millioner i 2024, til 42 millioner i 2028. 

Integreringstilskuddet er høyest det første året flyktningen bosettes, og faller hvert år fra år 1-5. 

I årene framover legger man til grunn en lavere bosetting enn hva tilfellet har vært de foregående årene. Samtidig med at inntektene reduseres vil det også være en tilsvarende reduksjon på kostnadssiden.

Spørsmål fra SV

Inntekter og utgifter - Vi bruker 11% av inntektene på renter. hva slags betingelser har kommunen for sine lån, er det rom for gunstigere plassering av lånene?

Kommunens lånerenter fastsettes ut fra nivået på 3 måneders NIBOR-rente med påslag for margin. Kommunalbanken har i dag et påslag på 0,6 % for langsiktige lån.

På kommunens grønne lån i Kommunalbanken får kommunen et påslag på 0,35 %. For sertifikat og obligasjonslån er det lavere påslag. I tilleggsnotatet har kommunedirektrøen lagt renteprognosen etter siste oppdatering fra Norges bank til grunn. 

Kommunen har nylig signert avtale med en ekstern finansiell rådgiver som gir råd om låneopptak. 

Finansreglementet til Ås kommune sier at andelen fastrente skal være mellom 20-30%. Nå er denne andelen 20%.

Spørsmål fra SV

Inntekter og utgifter - Hvor store inntekter hadde vi fra studenter som meldte flytting til Ås i 2023? Hva slags tiltak er gjennomført for å sikre disse inntektene i 2024 og 2025?

Det anslås at kommunen får ca 2 000 kroner pr bosatt (folkeregistrert) pr år i rammetilskudd fra staten. Ås kommune får i tillegg veksttilskudd fra og med i 2024. 

Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 prosent eller mer. 

Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på 23 334 (ny lavere sats fra 2025) kroner per nye innbygger ut over vekstgrensen. Nettoeffekten av nye studenter som melder flytting og studenter som flytter ut av kommunen vil avgjøre hvor mye studentene birar til veksttilskuddet, men dette er tall som Kommunedirektøren ikke har, eller kan oppdrive. 

I tillegg kommer eventuell skatteinntekt fra studenter. Det er usikkert hvor mye studenter betaler i skatt, men vi vet at mange har ekstrajobber. Studenter som er ferdig med studiet og gått over til jobb vil som oftest skatte første året til Ås kommune dersom de under studiet meldte flytting til Ås. 

For å sikre at studenter som bor her melder flytting har kommunen en støtteordning hvor studentene får et engangsbeløp (4 000 kr) samt gavekort (1 000 kr) på kino.

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Hva er nettoeffekten, penger, av å gå over til leasing på datautstyr (delt opp i skole, barnehage og grunnskole). Hva er anslått miljøeffekt?

Engangskjøp for 120stk er 462 000kr og leasing 627 840 kr. 

Nettoeffekten  for barnehage av å gå over til leasing vil da bli en økning på 165 840 kr over 4 år. 

Leasing har fordeler som  oppdatert teknologi, planlagt utbytte, sikkerhet, vedlikehold inkludert, og skattemessige fordeler som kan kompensere for kostnaden. 

Leasing gir mulighet for regelmessige oppgraderinger, og støtter en bærekraftig praksis gjennom redusert elektronisk avfall.

Spørsmål fra V og Partiet Sentrum

Hva er antatt kostnad for hele kommunen for søppeltømming av "perifere" søppelkasser a la Askjemskogen/skolestien

Søppeltømming hos private husholdninger koster ingen ting for kommunen. Det er husholdningene som betaler alle kostnader gjennom renovasjonsgebyret som igjen beregnes etter selvkostreglementet. 

Kommunen har en plikt til å ha en renovasjonstjeneste for alle private husstander. Denne plikten har Ås kommune delegert til Follo Ren IKS gjennom renovasjonsforskriften. Ved å ha et samarbeide med andre kommuner gjennom Follo Ren IKS (120.000 innbyggere) blir renovasjonsgebyret vesentlig lavere enn om hver kommune skulle utføre dette selv/eller via anbud for sin kommune. 

Det å tilby like renovasjonstjenester for alle husholdninger i eierkommunene er svært rasjonelt. De totale kostnadene for renovasjonstjenestene deles etter husholdningenes disponible volum på restavfallsbeholderen som de har valgt. Dette dekker ganske bra prinsippet om at forurenser skal betale. 

Det å ta hensyn til geografisk beliggenhet, tidsforbruk på forskjellige tømmeløsninger osv. ville være umulig å kalkulere rettferdig inn i våre renovasjonsgebyrer. Her gjelder i hovedsak lik betaling for lik tjeneste.

Spørsmål fra Høyre

Prosjektet for sykefraværsoppfølging «Vi spør innbyggeren først». Hensikten er å legge større vekt på innbyggernes egne vurderinger når oppfølgingsbehovet kartlegges. 

Dette skal redusere overgangen fra sykefravær til videre helserelatert ytelse? Fungerer prosjektet etter hensikten og kan man vise resultater på at færre kommer over på helserelaterte ytelser eller andre kommunale ytelser?

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med andre kontorer i Øst-Viken, hvor det er tilknyttet forskere til prosjektet. De skal i gang med å analysere resultater nå, så pr. november 2024 foreligger ikke det ennå. V

år erfaring så langt er at NAV kommer raskere i kontakt med innbygger og de kommer raskere i arbeidsrettet aktivitet som vi vet øker sjansen for at de ikke blir værende på en helserelatert ytelse.

Spørsmål fra Høyre

Integreringstilskudd beregning: Mangler forklarende tekst. Hva inngår/er tenkt løst innenfor tilskuddet? 

Integreringstilskuddet skal bidra til å dekke en rimelig andel av kommunens utgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. 

Dette innebærer blant annet innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, sosialtjenester/-hjelp, barne- og ungdomsverntjenester, tolketjenester og utgifter til den kommunale helsetjenesten.

Spørsmål fra MDG

Hvor mye vil det koste Ås kommune i økte kostnader hvis Frogn og Vestby trekker seg fra vertskommunesamarbeidet om Ås læringssenter?