Bekymringsmelding

Når barnevernstjenesten mottar en bekymringsmelding eller søknad, vil vi i løpet av en uke vurdere om det er noe som må følges opp videre med en undersøkelse.  

Barnevernstjenesten har taushetsplikt, noe som innebærer at privatpersoner ikke vil få tilbakemelding på hva som skjer med bekymringsmeldingen. Offentlige meldere får tilbakemelding. 

Undersøkelse

I undersøkelsen vil vi bruke tid på å bli kjent med barnet og familien for å finne riktig hjelp. Det er ikke alltid barnevernstjenesten som skal hjelpe familien videre, da kan vi hjelpe til med kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Barnevernstjenesten har frist på tre måneder til å utføre undersøkelsen.

En undersøkelse består ofte av 

  • samtaler med foreldrene
  • samtaler med barnet
  • hjemmebesøk
  • innhenting av opplysninger fra aktuelle offentlige instanser som f.eks. skole, helsestasjon, barnehage, politi, PPT, fastlege, psykiske helsetjenester. 

En undersøkelse kan ha tre mulige utfall: 

  • henleggelse/avslutning av sak
  • frivillige hjelpetiltak som f.eks. veiledning, støttekontakt, besøkshjem, miljøarbeider ol.
  • pålegg om hjelpetiltak/omsorgsovertakelse/atferdstiltak

Et viktig prinsipp for barnevernstjenesten er at tiltak skal være til barnets beste. Hvis barn og foreldre har ulike interesser, er det derfor hensynet til barnet som er avgjørende.

Tiltak

Hovedintensjonen til barnevernstjenesten er å bidra til positiv endring i familien. Familier er forskjellige og har ulike behov. Barnevernstjenesten samarbeider med familien om hjelpetiltaket.  Noen barn har en kombinasjon av flere hjelpetiltak. Tiltaket vil evalueres jevnlig med barna og foreldrene slik at hjelpen til enhver tid er nyttig og riktig for familien. Et av tiltakene kan være veiledning eller miljøterapi fra ressursteamet.

Ressursteamet

Ressursteamet består av familieveiledere/miljøtereapeuter som kan bistå barn og foreldre i ved behov. Det fattes da vedtak og en plan (tiltaksplan) om hva familiene skal jobbe med. I sitt arbeid med familier benytter de ulike metoder, og skreddersyr tiltaket til den enkelte families behov.

Omsorg og ettervern

Barnevernslovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine foreldre. I noen få saker kan barnevernstjenesten vurdere at dette ikke er til barnets beste. Da kan barnevernstjenesten gå til Barneverns- og helsenemnda og be om å overta omsorgen for barnet. Barneverns- og helsenemnda avgjør da om barnevernstjenesten overtar omsorgen for barnet. 

Barnevernstjenesten har et tett samarbeid med foreldre, barnet og fosterhjemmet/institusjonen når barnet er plassert. En plassering i fosterhjem eller institusjon skal i utgangspunktet være midlertidig. Barnevernstjenesten plikter derfor å følge foreldrene og barnet nøye opp, og iverksette de tiltak som kan bidra til at barnet kan flytte hjem. 

Ettervern

Etter fylte 18 år kan ungdommer som har hatt tiltak i barnevernstjenesten få tilbud om videre oppfølging fra barnevernstjenesten. Dette kalles ettervern og er noe ungdommen selv må si ja til.