FRIVILLIGHETENS ÅR 2022: Bli kjent med Svend-Kristian Martinsen

Den Norske Kirke (DNK) og KFUK-KFUM.

Jeg har vært aktiv i mange år. I tillegg til KFUK-KFUM har jeg vært med i Kroer Ungdomsklubb fra 1961-1965, hvor jeg blant annet var leder. Sammen med en studiekamerat var jeg aktiv i Sverresborg Ungdomsklubb fra 1967-1970. Fra 1971-1979 var jeg akkopagnatør i ungdomskoret "Tro" i Tomter, og i Tomter har jeg også hatt søndagsskole sammen med Berit. Fra 1980-2020 var jeg aktiv i Kroer Triangelklubb, denne klubben ledet Berit og jeg fra 1980-2005. i 1985 stiftet jeg Kroer AdHoc-kor, dette koret ledet jeg til 2010. I 1980 ble jeg medlem av Kroer Menighetsråd, her var jeg leder i ca. 35 år. Var med og startet opp Ås Kirkelige Fellesråd, medlem i ca. 24 år og leder i 4 år. I tillegg har jeg vært konfirmantgruppeleder i mange år.

Kallskapellan Sverre Henning Smebye og pastor Astor Kvistad (1960) var forbilder fra konfirmasjonstiden. De var lekne, morsomme, rettferdige og utfordrende.

Jeg var for interessert i teknikk til at jeg kunne tenkte meg å bli prest, men tenkte at jeg likevel kunne være med å spre Det Glade Budskap. Jeg gikk på NTH i Trondheim hvor jeg traff personer med samme livssyn og interesser, og KFUK-speiderpiken Berit som ble min livsledsager og som jeg deler livssyn og livsoppgaver med.

Det er blitt en livsstil, og vi har mange gode venner som hjelper og inspirerer. Folk setter pris på det vi gjør. Pandemien gjorde imidlertid, at vi måtte innstille kor og Triangelklubb. Klubben har ikke startet igjen etter pandemien. Tre av fire ledere har hørselsproblemer som vanskeliggjør kommunikasjon med barna, og vi har alle bikket 70 med god margin. Vi har lenge prøvet å skaffe arvtakere, men foreløpig uten å lykkes.

I sin tid var det positivt for min lederrolle på jobb. I Triangelklubben fikk vi møte bygdas barn gjennom to generasjoner med ønske om å gi dem en god ballast for livet. I Menighetsråd og Fellesråd fikk jeg erfaring med frivillighetens initiativ i samspill med formelle prosesser.

Under kirkebrannene i 1995, hadde vi turnus med vakthold i Kroer kirke – dag og natt.  Det ble slitsomt i lengden så jeg monterte utvendig elektronisk infrarød brannstifteralarm på Kroer kirke.

Når noen kom nærmere kirken på enn ca. 5 meter på nattestid gikk alarmen.  Det var en automatisk oppringing hjem til oss. Vi kunne da bare gløtte på gardinene på soverommet for å se om det var fare på ferde. Problemet var at katter og hunder og rådyr og antakelig også edderkopper kunne forårsake utløsning av alarmen. Alle alarmene var heldigvis «falske». 

Egentlig skulle alarmen går til forskjellige medlemmer i menighetsrådet, men siden vi bodde så nært, var det mest praktisk at vi tok alle.  Det ble slitsomt i lengden – et års tid.  Anlegget ble koplet ned ca. 2015.

Livet har fart pent med oss og vår familie. Det har gitt oss tid og overskudd til frivillig engasjement i bygda.

Ikke vent på at «noen» skal «ta ballen». Si «ja»! Det gir mer enn det tar.

Kirketrappa på Kroer kirke.