FRIVILLIGHETENS ÅR 2022: Bli kjent med Harald Schytz

Speidern, Ås IL/Basketgruppa i Ås.

Mitt største engasjement er nok i Speidern. Jeg startet selv som speider da jeg var 8 år gammel og var med hele veien gjennom ungdomsårene. Her lærte jeg gledene av å ta ansvar for seg selv og andre, etter noen års opphold med studier og jobb i utlandet ble jeg i 2009 igjen aktiv i 1. Ås speidergruppe da jeg tok over som troppsleder, det vil si ledere for ungdommene i alder 10-15 år, dette engasjementet har jeg hatt frem til i høst, med noen kortere pauser.

I tillegg til engasjementet som troppsleder har jeg også hatt engasjementer på nasjonalt nivå der jeg er med i komiteen som har ansvaret for drift av Norges speiderforbund sine eiendommer. Jeg har også vært med som leder for norske speidere på verdensspeiderleir i Japn. Høsten 2020 tok speiderengasjementet seg opp til et nytt nivå: I 2021 skulle det arrangeres landsleir med 10.000 speidere i en uke i Askim. På grunn av pandemien ble dette så vanskelig at den opprinnelige komiteen valgte å trekke seg, da fikk jeg den store utfordringen med å lede dette enorme prosjektet. Dette engasjementet er til vanlig mer enn krevende nok, men under en pandemi ble det ekstremt spennende. Jeg innså raskt at dette ikke lot seg kombinere med arbeid så jeg tok 1 års ulønnet fri og gikk all inn. Dette ble en kjempesuksess, og sommeren 2021 gjennomførte vi det største arrangementet for barn og ungdom i Norge med 134 ulike leirer over hele Norge med mer enn 50.000 aktivitetsdøgn drevet av drøyt 1.000 frivillige speiderledere. Det er fantastisk å få jobbe med så mange flinke speiderledere, ikke minst veldig mange ungdommer.

I tillegg til det brennende engasjementet for speidern har jeg også en interesse for idrett, jeg har vært nestleder og leder i Ås Il og i dag er jeg nestleder i Basketgruppa i Ås. Vi har gjennom de siste 3 årene hatt en formidabel vekst og har gått fra å være en av de minste idrettene i Ås til å bli en av de største.

I Ås har jeg også hatt gleden av å bidra i flere ulike prosjekter slik som bygging av ny turvei til Trampen, og diverse byggeprosjekter for løfte kvaliteten på speiderhuset og speiderhytta slik at speidern i Ås har grunnlaget for å tilby en fantastisk fritidsaktivitet i årene fremover.

I årene frem til 2017 ledet jeg også ÅsMart'n, det ble etterhvert en stor festival i Ås, med mange tusen besøkende og yrende liv i sentrum. Dessverre så ønsket ikke politikerne i Ås å gi den økonomiske støtte som var nødvendig for at dette fantastiske arrangementet kunne fortsette å fylle Ås sentrum med aktivitet. At det ikke var politisk vilje til å støtte ÅsMart'n er nok den desidert største skuffelsen jeg har hatt som frivillig engasjert i Ås.

Å engasjere seg har altid vært naturlig, som speider så får du tidlig lederansvar og ser gleden i å skape aktivitet sammen med andre, dette er fortsatt det som motiverer meg til sene kvelder og i helger.

Som frivillig så får du glede ved å se resultater av det du gjør, jeg gleder meg over å se ungdom utvikle seg og mestre nye utfordringer, de sterkeste øyeblikkene er når en person kommer tilbake etter noen år og sier «Harald, akkurat du gjorde en forskjell i mine ungdomsår,» hver eneste slik kommentar er betaling god nok for mange hundre timers frivillig arbeid.

Det er vanskelig å si hva som er det beste minnet. Er det den gangen jeg hadde med meg en gruppe speidere på toppen av en 2.000 meters-topp i tett tåke og alle følte stor mestring over å klare noe de ikke trodde var mulig? Er det den gangen ungdommen med mye hjemlengsel fikk hjelp av en eldre ungdom til å takle det og klart å gjennomføre speiderleiren? Er det den gangen gutten på 11 med dysleksi leste en tekst fra en scene foran 10.000 speidere i Bodø?

Etter mange år med frivillig arbeid er kartoteket over gode minner veldig innholdsrikt. Men skal en enkelt hendelse trekkes frem som høydepunktet så må det kanskje være da jeg mottok Hederstegnet fra Norges speiderforbund under avslutningshowet for Landsleiren i 2021, en lang og intens leirsommer var over, komiteen jeg ledet hadde gjort en fantastisk innsats og på live stream foran hele speidernorge ble det løftet frem hvilken viktig innsats vi hadde gjort for å gi barn og ungdom en over hele Norge en fantastisk leiropplelvese under pandemien. Speidern arrangert Landsleir mens de fleste andre avlyste sine arrangmenter. Da ble selv jeg ute av stand til å snakke og det rant en tåre nedover kinnet.

Mitt døgn har heller ikke mer enn 24 timer, men jeg mener at det å jobbe frivillig gir mer energi enn å sitte i sofaen. Jeg ser på middag som lunch nummer to, etter middag har du fortsatt tid til minimum en halv arbeidsdag så sant du ikke synker sammen i sofaen. Det at familien deler de samme interessene gjør det selvsagt lettere, og slik blir det gjerne når både mor og far er engasjerte i frivillig arbeid.
 

Skal du engasjere deg i frivillig arbeid er det etter min mening viktig å finne det du synes er morsomt, det skal være lystbetont.

Hvis hovedmotivasjonen er å skulle gjøre en god gjerning for andre så kan det fort bli en litt lang motbakke. Finn heller ut hvor dine interesser kan glede andre, da blir det mye mer glede og du får energi av din innsats.

Og ønsker du å oppnå suksess med din innsats så være raus og del æren for resultatene med andre, løft frem de som er rundt deg i mye større grad enn selv å jakte på heder og ære for din egen innsats. Det er det sterkeste virkemiddelet en kan bruke for å motivere andre til innsats!